Kommunikasjon stammer fra det latinske ordet «kommunisere» (communicare) som betyr: «å gjøre felles».
Wikipedia definerer begrepet kommunikasjon slik:
«Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon (sender) overfører informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon (mottaker) og der mottaker(ne) får en viss forståelse av budskapet».
Vi er så vant til å kunne bare snakke i vei, på vårt morsmål, som for meg er norsk. Og selv der kan det gå i ball for noen og enhver av oss. For vi legger hver for oss inn vår egen tolkning av hva god kommunikasjon er.
Noen liker best å snakke retorisk, kanskje fordi det gir så mange muligheter for tolkning fra mottaker side, muligens… Og mottaker kan stå igjen å lure på hva som faktisk ble sagt, eller slite med å få tolket svaret korrekt. Noen liker å si det enkelt, fordi det ikke kan misforståes, mener de. Samtidig kan mottaker tenke at så skremmende denne personen er, for dette ikke en ønsket måte å kommunisere på for dem. Kommunikasjon er jammen meg ikke enkelt, selv på norsk.
Utfordrende allerede – tenkt deg, på et språk du ikke behersker. Og så velger vi frivillig å kaste oss ut i det. Noen av oss gang på gang. Det er som å stå der på brygga igjen. Først dyppe tåa uti og kjenne på vannet, og så måtte lære seg noe nytt, igjen og igjen.
Men nå skal jeg altså prøve å lære meg å kommunisere på enda en måte, på et nytt språk – under mottoet mitt: –Det har jeg ikke gjort før, det har jeg veldig lyst til å prøve!
Og jeg har jo den fordelen at jeg allerede kan klare med sånn tålig på engelsk, stotre tysk, og ikke minst jeg har i tillegg både armer og bein og mimikk…og google translate, hmm.
Mulighetene ligger der for dem som tør.
Men å gjøre som Aukrust, å tegne det, nei, det tror jeg de stakkarne skal få slippe.
Og i veikryssa skal jeg kanskje heller stole på kart og GPS, fremfor å spørre på italiensk..?
Njaa……….. forresten det kommer nå ann på krysset. Kan ikke lære å svømme uten å turde gå uti vannet vettu 😉