Toscana 2009
Jeg hadde vært i italia før, i alpene, på MC. Og likte landet og menneskene. Denne gangen skulle jeg slå til med å bestille alt hver for seg over nettet. Ny erfaring. Og da velger man det som virker enklest, og heller ikke den mest avanserte flyplassen. Den gyldne middelvei .Og det var Torp – Pisa. Pisa – Firenze i buss. Kunne tatt tog også. Men det var nå bussen som stod nærmest terminalen den gangen, og var dermed enklest.
Fint hotell og grei pris, med en liten hake. Det stod på italiensk av dersom man åpnet og brukte noen av skapene kom det på en tilleggspris. Veel, vi åpnet selvsagt skapene, de var jo der. Så lærte vi noe nytt, den harde veien. Hotellet var ikke akkurat helt sentrumsnært, så det ble en del gåing i løpet av våre 3 dager i Firenze. Samtidig, jeg hadde leid suite med mange rom, og det var god komfort, så vi hadde det mer enn greit.
Det var palmehelg/påske i begynnelsen av april og temperaturen var usedvanlig kald fikk vi vite. Men for oss nordboere var det uten tvil varmere enn hjemme.
Turer med «hopp på, hopp av bussene» gav oss en muligheter til å se mye av byen vi ikke rakk over til fots. Kan anbefales når du kommer til et nytt sted, en ny by. Bare husk å velge rute(r) som tar deg til de stedene du har mest lyst til å se. Joda, jeg har bommet en gang, og lurt på hva i alle dager gjør jeg her. Svaret var, du får se noe du ikke hadde beregnet – og kos deg med det også. Ekstrabonus.
Santa Maria del Fiore eller kortversjonen – Duomo’n.
Katedralen ble påbegynt i i det 13. århundre av di Cambio og først ferdig 200 år senere. Det vi nå kjenner som Duomo. Brunelleschi var da designer og hans berømte kuppel står der fremdeles, som en utrolig avslutning av katedralen. Den er faktisk den 4, største i verden, etter St.Peterskirken i Roma, St.Pauls i London og Duomoen i Milano. En av dagene var det å stille seg i køen, for å få se, og la seg imponere over dette praktbygget som nesten er synonymt med Firenze. Og vi ble absolutt imponert.
Nå har det seg slik at det er mange andre som har samme tanke som deg, og det er bare å belage seg på kø. Selv om du står grytidlig opp og kommer før åpningstid. Ha mat i magen, noe å drikke i veska og tålmodighet i hodet. I blant kan det være greit med stål i beina også 😉 Uffizi f.eks. Selv om du har bestilt billett på forhånd. Det er ferie, ro ned og la det ta den tid som trenges.
Campanilen, med sine 7 klokker, for det er egentlig et klokketårn.
Kø her også, og fjøttenhundre trappetrinn opp…og ned. (egentlig 414 trinn) Og smalt. Her nytter det ikke med klaustrofobi eller å mislike kroppskontakt. Når du pesende kommer opp til toppen, med et hjerte som sier, hallo hva er det du bedriver, jeg vil heller sitte på kafé, da skal du bare si «å klapp igjen, se på utsikten da, nyt det…» «Når du har fått meg ned igjen, DA skal du få cappucino og mat»
Og på kvelden er det bare å vandre hjem på trette bein, med et hode fullt av inntrykk, og bilder i kamera. Men før hodet treffet puten, bør man ha unnet seg en skikkelig god middag og litt god vin. Fordi man fortjener det 😉
Dette er bare noen få av disse bildene, og mange steder sett men ikke nevnt. For det er rett og slett for mange til å huske dem alle, eller overkomme dem alle på 3 dager. Istedet har jeg kommet tilbake flere ganger og sett noe nytt hver gang. I tillegg til å glede meg over det jeg allerede har sett.