Tiden kommer… eller tiden går
-minner meg på en gammel plakat som stod på Posten i «hine hårde» dager «Tiden går – Gjensidige består».
Tid er et relativt begrep – noen ganger går den altfor fort og noen ganger alt for sent. Selv om den bruker akkurat like lang tid på begge deler. Merkelige greier det der.
Det er bare å innrømme det, jammen meg har det blitt mer å gjøre enn jeg trodde.
Grønt kort, eller ikke grønt kort? (forsikring) Ikke nødvendig, men det kan gi deg en fordel dersom noe skulle skje. «Kjekt å ha, du får kanskje bruk for det en vakker dag.» Da jeg ringte mitt forsikringsselskap, sa de; -vi sender med et skademeldingskjema også. «Jo tusen takk, det var da så altfor meget».
Så få en høre at i Italia er det påbudt å ha med seg en ekstra lyspære til alle bilens små og store lys. Igjen kommer denne stemmen fra forsikringsselskapet. …faktisk ikke Gjensidige 😉 -Det skal du ha i Norge også det. «Hmm sier du det, ja da lærte jeg noe nytt igjen.» OK pærer meg her og der, smil og betal.
Sjekk av bilens ditt og datt, husk å ta med ting som f.eks. olje, vindusspylervæske mm. Sjekk dekktrykk. Særlig ekstradekket som til vanlig ligger under der helt for seg selv. ( OG som sjelden sjekkes, må jeg ærlig innrømme). GPS er fint, men hvis du har mulighet for fotoboksvarsling er det fy fy i Østerike, så da må den ned. «Javel da». Det er innført avgift for autobahn fra 2015 – sjekk – nei det er det visst ikke likevel. «Nei da så.» Det kreves 4 like dekk for å kjøre på autobahn, sjekk, har det. I Østerike må man betale, for det vet jeg sikkert. Italia, der betaler man for kjørte km på autostrade. Til gjengjeld det går muligens noe fortere enn her hjemme på begge steder…
Så er det mor selv som skal sjekkes. Krevende dame. Pass – fremdeles gyldig. Vaksinasjonskort fremvises, «hei på deg». -Hyggelig å se deg, sa damen, før hun gav meg ett stikk i hver arm. -Betal i resepsjonen. Med tilleggsopplysning om at alle burde ta stivkrampe med jevne mellomrom, selv om man kun holdt seg innenfor landets grenser. «Sier du det, jaja.» Lurer på om folk flest vet dette, neppe! Men «kopper» hadde jeg visst uvanlig mange av fra før. Og, jeg har forstått det slik at nå for tiden kan folk gå ukoppet. Fint…for dem, jeg mine 3.
Videre til neste post. -Hmm min gode frue, De ser visst ikke like godt som en ungdom lenger, så her trengs det nyere hjelpemidler, databriller, lesesolbriller, kjøresolbriller. En for alle, og alle for 3, eller nesten noe slikt. Etter det kunne jeg storøyd lese bokstavene litt bedre.
Neste -Det bidras til apotekets inntjening i år, værsågod. -Og skal det ikke være en solkrem og diverse med det samme, gode tilbud i dag?. «Jo tusen takk,». «Nei takk, jeg har krem for myggestikk». Innkjøpt i Italia, en gang det plutselig ble et kløende behov for akkurat det.
Iblant kan det bli mer enn man har tenkt av både tid og penger. Egentlig klager jeg ikke, her konstateres kun fakta. Og at jeg gladelig investerer litt for å være på den sikre siden. Det er noe med det å kjenne på den tryggheten dette gir, en trygghet det er godt å ta med seg på enhver tur.
Innhenting av informasjon
Det jeg også mener å si er at det er masse informasjon å hente på internett. Likevel bør du sjekke flere steder, fordi jeg fant mye motstridende informasjon da jeg sjekket. Selv da jeg ringte «eksperter» for å innhente nyttig informasjon, var svarene ulike.
Å glede seg sammen med noen er viktig.
Når all sjekkinga er unnagjort, da kommer det som er gøy. Tenke på turen og glede seg. Planlegge litt, alene eller sammen med sitt reisefølge. Den tiden man frydefullt koser seg med tanken på alt som skal skje, og vi gjerne vil skal skje. Fantastisk tid. Som medsammensvoren har jeg min søster. Vi er veldig like som dere vil se av bildet, men likevel ulike. Jeg organiserer, og hun tar vare på folk. Tilsammen er vi… veldig gode til å drømme oss bort, være litt realister og…være søstre. Vi skal nyte 10 dager av ferien sammen. Men før det skal vi nyte planlegging og drømmer.