Calci
Calci ligger mer nede i dalen før man begynner klatreturen med bil opp til Montemagno, begge steder bare noen km fra Pisa. Vi fikk en hel etasje jeg og min datter og hennes kjæreste. Huset lå i nærheten av Certosa di Calci (Pisa) Klosteret som ble grunnlagt i 1366. Senere utvidet og fikk sitt nåværende utseende i det 17.- og 18. århundre. De siste munkene forlot klosteret i 1969 og det ble Nasjonalmuseum i1972. Klosteret er vel verd et besøk om du er i nærheten.
Klosteret er nederst på bildet, og langt der ut kan du skimte tårnet og kirkekuppelen i Pisa…. og havet bak der igjen.
Eierinnen av huset bodde i nederste etasje og vi i øverste. Det er viktig dette med kjønn i italia, det heter maler og malerinne, ekspeditør og ekspeditrise, kasserer og kassererske. Forskjellen i italia er vanligvis at man setter O eller A som ending bak yrkestittlen. Postbud f.eks; Postino eller Postina. Vi damer og alt annet av hunnkjønn får ofte en A tilslutt. Altså tilbake til eierinnen av huset. Hun hadde visse regler, som ikke var vanskelig å overholde, og ellers utrolig behjelpelig om det var noe. Men som damen sa til oss; «Nei om vinteren var det for kaldt og da var det bare å sette nesa mot Brasil». -hallo vi kommer fra Norge og synes italia er varmt! Poenget med dette ER, det er visst ikke bare oss fra Norden som lengter etter varmen om vinteren.
Pisa
Hun fortalte også at flyplassen i Pisa i hennes ungdom var mer av typen det kom et fly dann og vann, og ungdommen begynte visst med å trene på bilkjøring der. Husker ikke om hun sa det var lovlig eller ei, men italiensk ungdom er vel som andre steder… det er ikke alltid man bryr seg om lover og regler. Reglene er for de voksne. Sånn er det bare! 😉 Det var ikke før Ryanair begynte å fly på Pisa at det virkelig ble fart i turistrafikken. Vi antar ofte som turister at slik har ting vært lenge, men nei, det har ikke nødvendigvis det. Jeg synes slike historier bare er artig og gir noen refleksjoner på hvordan verden endres, fort eller sakte.
Vi levde iallefall sakte, tok buss til Pisa, beså oss litt, besøkte botaniske hagen. Vi trasket frem og tilbake til Calci eller til bussen. De som bodde langs veien ble tilslutt så vant til oss at det ble Buongiorno, og Buonasera når vi gikk forbi, og vi hilste pent tilbake.
Piazza dei Miracoli, med det skjeve tårnet, og alle disse store flotte hvite tilhørende kirkebyggene. Hele området ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste i 1987.
Lo litt av alle som stod der og tok bilde av at de støttet opp det skjeve tårnet. Enten de stod på bakkeplan eller strevde seg opp på en stein. Der stod de og vinglet, og iblant så det ut som de trengte mer støtte enn tårnet. Personlig synes jeg tårnet ser mye bedre ut uten en støttende hånd.
Mange kaffistopp, eller rett og slett bare stopp fordi vi hadde lyst. På vei hjem ble det stopp i iskrembutikken, hjemmelaget iskrem. Vi hadde jo travet opp og ned gatene i Pisa i timesvis, klart vi trengte kaloripåfyll, kremt. Og bare for å ha sagt det, DEN hjemmelagede isen var veldig god. Egentlig er nesten all is god i Italia. Men sjokolade, nope, borte bra – hjemme best.
Denne gangen kunne vi gå til butikken, handle en masse. Dumme oss ut med å legge grønnsakene rett i kurven, og tro det var vekt ved kassa. Det var det altså ikke, og ekspeditrisen måtte løpe for å veie, mens køen vokste. Vi ble nok litt røde i toppen, men nei, jeg så ikke et surt ansikt, selv ikke ekspeditrisen. Vi kunne gi småmynt i boksen som stod etter kassa, disse gikk til kattene som fikk mat og ble tatt vare på i klosteret. En fin liten mulig for oss til å bidra med noe til lokalsamfunnet.
Picnic under oliventrærne.
Mat og vin innkjøpt, tepper og alt annet nødvendig utstyr pakkes. Og det traskes, og oppleves.
Det er bare å innrømme det, selv noe så enkelt som å ta en tur, med mat og drikke, ble til en opplevelse. Sikkert fordi naturen var helt anderledes, maten anderledes, og utsikten var litt spesiell. For langt baki der skimtet vi «Dantes tårn». Opp dit går det turvei ble vi fortalt.
Solen skinte og det var INGEN maur 😉 Og man kan brukte tiden til å gjøre ikkenoe, bare kose seg og være. For tilslutt å pakke sammen og tusle hjem i det solen gikk ned.
Og NB! det blir faktisk mørkt iblant trærne selv i Toscana gitt. Neste gang, husk lommelykt, istedet for lykt på mobilen.