Hva snakker jeg om – veiene i Toscana
For første gang skulle jeg kjøre biltur alene. Hadde jeg noen tanker om at akkurat det skulle volde meg noe særlig bry, nei egentlig ikke. Det er da både smale og humplete veier hjemme også.
Og en fantastisk tur ble det. Det var så smalt og svingete at jeg hadde igrunnen ikke behøvet mer enn 3 gir, og armene fikk en ekstra dose trening.
Jeg hadde sett på kartet dagen før og satt meg opp noen navn som jeg antakelig kunne finne igjen på skiltene langs veien. Tror en slik liste kan være grei når du kjører alene, og ikke kan hive deg på kartet hele tiden.
Ja jeg vet, har har jo Solvei, GPS’n min, men akkurat rundt her jeg bor er veiene så mange og så ille smale at jeg tør rett og slett ikke bruke henne som stifinner. «Hun» virket totalt ubrukelig på veien ut hit til Alica – uttales Alika.
Rullende grønne åser, så totalt anderledes enn den naturen jeg er vant til på sørlandet. Været var litt opp og ned den dagen, solskinn, grått og noen dråper med regn.
Her gikk ikke sauene for seg selv nei, de ble passet godt på av en gjeter…eller kanskje han bare samlet dem sammen fordi ett eller annet skulle skje. Jeg vet ikke! Men litt nostalgisk var det over det spesielle synet.
Parkering på fy-fy italiensk vis, inn til siden og på med blinklys eller nødlys. Jeg brukte bare blinklys altså 😉 Men jeg ville så gjerne ha et bilde av denne søte lille broen, på det som kanskje kunne kalles for en hovedvei.
Dagens grøftekantblomster.
Bildet over og under er tatt på hver sin side av dalen, så det gikk jammen meg opp og ned i tillegg til alle svingene.
Der ute i det turkise, der er havet. Siden det blåste godt, var det ganske store bølger og opprørt hav. Fristet ikke til bading, hverken med bølgene eller været. Så jeg fortsatte min runde som planlagt. Dette er fra fra Castelina Marittima litt syd og inn i landet i forhold til Livorno. (på vestkysten.)
Og så det vi oftest forbinder med Toscana.
Gjett om jeg har sett og lært at det finnes så uendelig mye mer natur enn akkurat dette. Jeg sier det med et litt omskrevet Ole Brum – ja takk – alle deler.
Jeg brukte 4 timer på min rundtur, hadde det ikke vært så mange fotostopp og lunsj underveis, hadde jeg nok klart det på 1,5, samtidig det var nettopp bildene jeg var ute etter. Lite trafikk akkurat der jeg kjørte så jeg fikk mange muligheter til å parkere i grøftekanten, hoppe ut og ta bilder.