En liten by iToscana
Jeg var så heldig å få bli med noen andre turister under en omvisning med en ung kvinne fra informasjonskontoret i Palaia. Guiden både hentet meg, og kjørte meg hjem igjen når hennes arbeidstid var over. Det var utleier i Alica som ordnet dette for meg. En slikt tilbud takker man bare ja til, og gleder seg over muligheten.
Guidingen foregikk på italiensk og tysk…med noen innslag av engelsk. Iblant er ting så vakre, så spesielle, at det kan være nok bare å se dem. Vi fikk se alle tre kirkene i denne byen, den har to store og en liten kirke. Etter kirkebesøkene ble alle tatt med til utsiktspunktet det det tidligere hadde stått et vakttårn, med plass til muligens 30 mann (fra 900 tallet?)
Kirkene
Den første kirken vi besøkte var i romansk stil og så enkel ut fra utsiden. Jeg mener det ble sagt at den var fra 1300 tallet. Når man kom inn virket kirken enormt stor, med 3 vinduer som lyste opp det meste av alteret. Det var et utrolig gult lys, vakkert, bildet gir ikke bra nok inntrykk av dette spesielle gule lyset. Det må ha gjort litt av et inntrykk på dem som dengang brukte kirken.
Nå ble kirken bare brukt til større hendelsen som bryllup o.l. Det hadde noe med orgelet å gjøre. Deler av kirken var restaurert, både jordskjelv og kriger hadde gjort sitt.
Det fantes en ny og en gammel døpefontene. Døpekar vil nok være et mer korrekt utrykk for dette store karet. Det var i den tiden det ikke var nok med litt vann på hodet, hele personen skulle under vann. Det massive steinkaret hadde blitt fraktet til denne kirken fra en mye eldre kirke ett annet sted. Ingen kunne si noe om hvordan det hadde forgått, det fantes ikke noe nedskrevet om akkurat det.
Det jeg trodde var døpefontenen, i hvit marmor…nei det var det altså ikke! Presten hadde krav på rødvin fra alle bøndene som sognet til byen/kirken. Rundt denne rødvinsbeholderen kan man den dag i dag se merker på kanten. Dette er rett og slett «oversikten» som sa hvor mye vin den enkelte bonde skulle gi, helle opp i karet. Rødvinsskatt til kirken. Duverden hva man lærer.
Fra denne kirken gikk vi mot byporten, Den ene som fremdeles stod igjen. Og den het Porta di Firenze, av den enkle grunn at veien derfra gikk til Firenze. Den er fremdeles brukt som vei ut av byen. Den er verken stor eller høy, likevel kom det en buss gjennom, så den er tydeligvis stor nok.
Ved Piazzaen lå en liten kirke, den hadde i sin tid vært mer et «Ospedale». Jeg ble forklart det slik at dette var et lite sted som først ble drevet av kirken, hvor både fattig og rik fikk hjelp til/for sine plager. Ikke kirkurgiske, mer medisinske og åndelige. Senere omgjort til kirke slik den er nå.
Det stod en vakker Madonnastatue i denne kirken, som var av nyere dato. Den gamle fra 1403 var blitt flyttet til den neste kirken vi fikk se.
Den neste kirken var i sin tid eid av en familie ettersom jeg forsto. En Adelsfamilie. Riddertiden?. Kirken hadde den originale «Madonna Bianca», det vil si den hvite madonna (fra 1403). Det var fordi «firmaet» som bestilte og betalte for statuen het noe med Bianco/hvit, og ville at det skulle være helt klart hvem som hadde «sponset» statuen. Statuen er av tre. Den er virkelig vakker.
På den andre siden av denne veggen stod enda en hvit Madonna, fra 1736? I terakotta, like godt vernet inni glasskapet som Madonna Bianca. Om du undres på blomsteroppsatsene, jeg kan garantere at dette er friske blomster, ikke noe plast her!
Jeg fikk også vite at Madonna vanligvis alltid hadde blå kappe med rød kjole under. En hvit madonna med stjerner på kappen var derfor veldig uvanlig.
Over, en 3. madonna med de vanlige fargene iflg guiden.
I tidligere tider var det veldig vanlig å kjøpe slike som disse hjertene i gull og sølv, i større og mindre størrelser. For å be om at kirken/Gud skulle gi giveren for eksempel helse og rikdom. Andre ganger ble de kjøpt for å be om mirakler. Er det dette som het votivgaver tro..?
Litt mer inne fra kirken, jeg mener jeg har lært at kirken var av typen kors-kirke. Altså utformet som et kors.
Fra turen til utsiktspunktet og rundt om i byen
Utsikten fra toppen. Lang bak i disen, kan fjellkjeden Appeninnene skimtes.
På vei nedover var det virkelig smalt mellom husene noen steder.
Er den utslitt denne døren, eller er den bare vakker og gammel. Tatt godt vare på. Tja, det kommer vel ann på øyet som ser vil jeg tro.
Som i alle små italienske byer jeg har sett, er det blomster og blomster over alt. Det gir en egen sommerlig og god stemning.
Noen altaner er nok litt større og litt finere enn andre, men vil man ha planter, ja så vil man det. Og lager plass til dem.
