Fra Garmisch videre til Augsburg. Der kjørte vi på Autobahn i retning vest, til Ulm. Fra Ulm var det meningen å bare å sette kursen rett nordover mot grensen til Danmark. Det kom opp noen skikkelig grå skyer i vest, men det virket som vi kunne kjøre fra det på vår vei nordover. Og det bekymret oss ikke så mye.
Kort etter fikk vi en skikkelig regnbøye, det ble veldig mørk en stund der og farten sank betraktelig. Ved Ulm både lysnet og lettet det. Vi øynet muligheten for at det verste var bak oss. OK, det hadde faktisk vært mer regn enn vi likte en stund, samtidig overkommelig. Normal fart en stund, før den igjen sank. Det ble mørkere, været var i ferd med å dra oss igjen.
Tilslutt var det nesten like mørkt som om natten. Hadde jeg ventet litt med å trykke på utløserknappen hadde jeg fått med et fantastisk lyn på bildet. Vannrett, rett over broa.
Det lynte i ett en stund, før noen åpnet himmelens sluser. Vanvittige mengder kom ned, mens det blinket i ett. Mye rar bilkjøring. Noen satte på nødblinken, noen visste ikke helt hvilken fil de skulle holde. Noen kjørte til siden, og kjørte ut igjen. Jeg vil tro de fleste hadde nok med å klare seg selv som best de kunne.
Har aldri vært ute for et slikt uvær før. På 2 timer beveget vi oss 1km. Det haglet skikkelig. Heldigvis gikk det greit med bilen. En time inn i værkaoset kom en brøytebil. Ikke den letteste å få inn i midten mellom to rader biler, men det gikk på et vis. Masse lys på den andre siden også, og svært få biler kom i mot. Flere biler med blinklys kom i midten, tilslutt politiet. Før politiet kom hadde det vært en minimal bevegelse i køen, nå var det bom stopp i 1 time.
Etter flere timer i kø, ble det en slags massevandring ut av biler, inn bak busker og trær. Damene gikk lengst. Uværet raste fremdeles, med lyn torden og regn. Men mårru så mårru, vil jeg tro var mottoet 😉 Noen stakk hodet ut for en røyk, tror det ble veldig kort røykepause, av naturlige årsaker.
Etter 3 timer i kø ble vi litt rastløse, innrømmer det. Så blinklysa fra ulykkestedet et stykke der fremme. Endelig, køen beveget seg. Vi ser det ble mer og mer hvitt rundt oss. Haglene større og større. Nesten fremme ved ulykkesstedet, og haglene var skikkelig svære. Trafikken gikk i rykk og napp, vi stoppa bilen, grep tak i et haggel. Ikke engang det største. Det hadde sikkert smeltet litt fra det falt ned noen timer tidligere.
De siste 100m mot ulykkesstedet ble det høyere og høyere brøytekanter, ja brøytekanter, av haggel!! Brøytebilen hadde virkelig blitt brukt til å brøyte. I tilegg stod hjelpemannskap å spadde bort haggel for hånd. Det må ha vært vanvittig lokalt, for kort etter var det grønnt igjen.
Det stod en mc der, med haggel til langt oppover sykkelen. Håper vedkommende hadde hatt tid til å stoppe, og komme seg inn under noen trær. Etter Ulm må jeg si at min lengsel etter frihet & mc, var blitt til medlidenhet og til slutt til en liten bønn. La dem klare seg i dette uværet. Stakkars folk.
Forbi ulykkesstedet. Vi er begge inderlig takknemlige for at vi var 2km og 2min unna å havne i dette marerittet av et uvær. At ikke det var oss, og vår bil som måtte fraktes bort, knust og ødelagt. Da vi kom hjem fikk vi vite at denne søndagens vær hadde vært ekstremt, det var 100 år siden sist… og var starten på den store flommen som kom akkurat i det området vi hadde passert (med 1,5 dags margin.)
Fremdeles raste uværet, klokka ble nærmere 22. Overnattting. Ingen av oss orket tenke så mye mer, etter 5 timer med uvær, og over 15 timer underveis. Det ble pause på en rasteplass, for å hente oss inn igjen. Må bare innrømme det, å sove i bilsete var ikno for min kropp. 1 times forsøk på at kroppen skulle være fornuftig + 1 time med å se på alle lynblinkene og høre trommingen av regnet. Mens traffikken suste forbi med sine røde baklys der ute på veien. Tilslutt ville jeg prøve baksete. Ting ble gjort i en fei. Mor byttet mellom to mulige sovestillinger, på ryggen med beina opp over bakseteryggen og krøllet i baksete med hodet på en kjølebag. Ikke behagelig noen av delene. Men jeg må ha sovnet…innimellom.
Kl.4.30 var det slutt på «luksuslivet», kjøringen fortsatte. Uværet hadde gitt seg. Det var grått, det dampet fra dalsøkk og elver. Mat i kroppen, og et sted å stelle seg, og så videre. NÅ ville vi hjem. I DAG! Ikke mye pauser de første timene. Sola kom til slutt frem. Sjekk av ferjer og ferjetider. Kuling og 13m/sec over Skagerak. Vi valgte å gå via Puttgarden – Rødby. Autobahn ut mot Lubeck og rett på ferja, 7 min å vente. Frem med legitimasjon. Det er mulig å kjøpe en fellesbillett for denne ferja og videre Helsinborg – Helsingør. Danmark er fint og flatt. Gjennom Kjøbenhavn er det godt merket. Bare 10 min å vente på denne ferja også. Her skulle de ha pass, det hadde vi, såklart. Pris for begge ferjer, med to i bilen 120Euro (2016).
Turen Helsingborg – Helsingør tar 20min, og har taxfree. Merkelig opplegg, de første 10min er det lov å kjøpe sprit, det blåses i en fløyte og så har man lov til å kjøpe tobakk, et annet sted. Dette med bakgrunn i de to lands regelverk.
Full tank og suser videre på flotte svenske veier, det tredje landet i dag. Nydelig vær, nærmer oss Strømstad og har vært underveis 15-16 timer. Slitne, men enige om at har vi kommet så langt, så klarer vi de siste km hjem også. Vår egen seng venter på oss ;). Norbysenteret kl.20.05 og alt er stengt. Utenom godissjappa. Det legges igjen litt kronasje der, før etappen mot ferjekaia i Moss. Desverre, 10 min for sent og vi må vente lenge. Horten, det begynner å mørkne.
Vi hadde lovet oss selv litt junkfood som premie på det siste strekket, og det løftet holdt vi. Omkjøringer til tross, hjemme litt over kl.02. Det betydde at vi hadde vært underveis i nesten 22 timer. 44 timer siden vi startet i Alica, av disse hadde vi vært underveis i tilsammen ca 38-39 timer. Vi byttet på å kjøre, det var tungt, men overkommelig. Samtidig, nei jeg vil IKKE anbefale andre å gjøre som oss. Og jeg unner ingen det uværet vi fikk. Det ble ikke tatt noen foto dag 2, vi var for konsentrerte om å komme oss hjem.
Borte veldig bra, men hjemme uansett best 😉