Del 1, 29.mai
Ruta var lagt, med en liten rundtur i Dolomittene. Deretter rett nordover og hjem. Bilen var så godt som ferdig for start neste morgen, og vi bestemte oss for en siste værsjekk. Gjett om vi ble overrasket, mulig regnevær var gått over til tordenvær. I tillegg raste et skikkelig uvær over tyskland. Vi kunne følge med lynnedlagene minutt for minutt på en nettside. Neste dag ville uværet komme inn syd for alpene. Nord for alpene så det greit ut. Det ble å starte tidligere enn vi først hadde valgt.
Jeg hadde også fått et godt råd fra en tysker om å ikke ta over Fernpass, men heller velge Garmish, mindre kø og trafikk der.
Dråpene kom og gikk i de neste 4 timene mens milene ble lagt bak oss på autostrada`n. Enda en halv time gikk det fint, været ble tilogmed bedre. Jeg begynte å glede meg til å se Dolomittene igjen. Veeel, sånn ble det ikke. Først begynte skyene å synke lenger og lenger ned langs fjellsidene. Etterhvert begynte farten å gå ned fra fra 130 til 50km i timen. Og nesten stillestående kø.
100km på to timer, mens skyene dekket det meste av fjellene. Ny avgjørelse, Ikno Dolomittene. Motorsykkelgjeng etter motosykkelgjeng kjørte i et bedagelig tempo… forbi oss. Vi snilet vi oss videre, eller kanskje jeg skal si vi skilpaddet oss, siden vi tross alt hadde noe over hodet 😉 Sakte men sikkert steg vi oppover mot Brennerpass, Også på dette strekket var det to typer vær, av eller på = skikkelige skyllebøtter eller oppholdsvær. Til slutt vant oppholdsværet.
Det vi ikke hadde tenkt på var at mange hadde tatt turen over til Italia i helgen. Sikkert for å nyte litt sol og varme, og kanskje et bad… Trafikken hadde en helt annen intensitet enn den flyten jeg opplevde på nedturen.
Phu endelig fremme ved siste bomstasjon før Innsbruch og veien videre. Vignett var innkjøpt og godt synlig i frontruta. Klart for land nummer to denne dagen.
Desverre bommet vi på en avkjørsel. Nyttårsrennene får ta skylden, for vi så hele tiden etter Garmisch-Patenkirchen 😀 … ikke bare Garmisch. Eller kanskje trafikken rett og slett gikk for fort i forhold til hva vi hadde vært vant til de siste timene ; ) Det ble 10-15km ekstra å kjøre. Uansett – endelig,en liten stund gjennom Østerike fløt trafikken som normalt. Været ble bra, og vi pustet ut og tenkte , Yess, straks Tyskland.
Inn på riktig vei, det var ikke mulig å ta feil. Enten valgte du veien videre som var malt med I`er, for Italia, eller så ble det veien som var strødd med D`er. Vi valgte D, ikno tvil. Og… så var det på`an igjen, under 1 km kjørt og ny køkjøring. Biler med hengere, campingvogner og campingbiler som pustet, peste og jamret seg mens de sleit seg opp de bratte bakkene. Og MC-folk svingte seg elegant forbi dem alle sammen. Det er bare å innrømme det, misunnelsen til friheten deres var stor fra min kant.
Verden begynte å bli litt grå igjen, selv naturen så litt grå ut. Vi skulle snart krysse enda en grense denne dagen. Med pauser og kjøring hadde vi nå vært underveis i 9 timer.
Gammelt slott eller nytt slottshotell?…
Imellom disse to fjellene går dalen mot Garmisch. Se godt etter, så ser du den veien som zikk-zakker seg oppover mot toppen av fjellet, inni alt det grønne. (bilde nr. 2 nedover) Har 4WD, men nei, den veien hadde jeg nok ikke villet teste ut på vinteren.
Da vi kom lenger inn i dalen syntes jeg fjellene endrer litt farge. Ble litt betatt og satt med kamera ut gjennom sidevinduet for å ta bilder. Ikke det letteste å bedrive når farta var blitt litt mer normal igjen.
Vi nærmer oss tydligvis et nytt veikryss eller no slikt, for så er det kø igjen. Kjør – brems, kjør brems.
Plutselig rundt en sving kommer det en konstruksjon til syne. Her kommer fanfaren fra 1. nyttårsdag, til konserten og til hopprennene. Jasså, det er der gutta hopper. Vips så var vi forbi. Inn i byen, prøver å ta inn mest mulig i hjernen, slik at jeg kan kjenne meg igjen om det kommer en snutt derfra på første dagen til neste år.
Alpene og fjellene var nesten like vakre som da jeg kjørte nedover, det hadde bare blitt litt grønnere.
Igjen gjorde vi som vi ble anbefalt, lot være å kjøre mot Autobahn i Memmingen. Istedet tok vi veien mot Schongau, Landsberg og Augsburg Og fikk oppleve at… det går alltid et tog. Full stopp en liten stund, og vi kunne få fyltt drikkeglassene våre. (med lokk).
Det var tydelig at vi nå begynte å legge alpene bak oss, fjellene ble mykere, slettene ble videre og større.
Turen fortsetter i del 2.