Alica

Dagliglivet og litt historie.

Noen dager var kjøretur-dager og noen dager var være-hjemme-dager. Har skrevet litt om begge deler tidligere i bloggen. Her kommer likevel litt mer fra mine 24 dager i Alica.

Stedet hadde flotte hager med masse blomster som ble vannet og stellet, og noen blomster som klarte seg selv.

Og noen passet territoriumet sitt veldig godt. Den pusen var fast bestemt på at -dette er min plass, og her sitter jeg altså!

Oversiktsbilde over store deler av Alica. I kveldsol.

Jeg leide i bygget helt til venstre på bildet. Med vinduer ut mot der bildet er tatt ifra, og ut mot dalen.

Det er noe eget med disse buede teglene man finner sydover. Det gir litt feriefølelse bare å se dem kjenner jeg.

På veien opp mot kirken og klosteret. Det er tydelig at dette var et sted man ønsket å ivareta for ettertiden. Grunnen var sikret godt, hele veien opp så slik ut.

En ny liten smal veibit.

Utsikten åpnet seg og kveldsolen sendte sitt myke lys ut over naturen.

Kirken. Det hadde vært en del utgravininger i forbindelse med resturering av kirken. Og under gulvet fant man levninger etter mange hundre mennesker. Ingen på stedet eller andre visste noe om at dette før gulvet ble åpnet. Det som gjorde det enda mer spesielt, var at da man undersøkte noen av disse levningene fant de ikke det de forventet da heller. Dette var levninger etter høye mennesker, mye høyere enn man visste de ville vært om det hadde vært italienere. Det kunne også se ut som om de hadde vært lyshårede, kanskje tilogmed med blå øyne tilføyde min guide med et lite smil. Uansett, dette er et lite uløst mysterium. Hvorfor ble alle disse mange hundre høye personene begravd i en felles grav under kirkegulvet i Alica….

Rett ved ligger også denne inngangen, med sin gotiske bue. Det at den er gotisk sier noe om hvor gammel den faktisk er forteller den lokalkjente guiden. Jeg hører etter, men ser like mye på det spennende bildet som kommer frem, med lag på lag liksom.

Kirketårnet med en klokke som er både gammel og spesiell. Ettersom jeg forsto er blandingsforholdet mellom metallene i klokkene med på å gi kirkeklokkene sine forskjellige klanger. Denne klokken hadde mye sølv i seg, og fikk en hard i klang. Derfor kunne den høres så godt. …og kanskje langt også. Det spurte jeg ikke om.

Veien gikk videre opp over mot klosteret. Veien opp til klosteret var også en gjennomgangsvei. Den gang var det en vindebro på toppen av bakken, og ikke slik som nå. Trappene er også spesielle. Som dere ser er det mer som en trappevei. Jeg tenkte det kanskje var fordi det var lettere å lage det slik enn å lage trapper av stein. Men nei, årsaken var helt logisk. Veien var laget slik fordi det var mye lettere for hestene å gå i. Man brukte hest som ridedyr og trekkdyr både opp til klosteret og forbi. Da laget man slike trapper. Neste gang du ser noe lignende og synes det ser rart ut. Nå vet du antakelig forklaringen på hvorfor.

Selv om veien den gang gikk videre, ja så kom ikke jeg lenger enn dette nå.

På vei ned nærmer natten seg og det spesielle kirketårnet kan ses veldig godt. Toppen av tårnet skal forestille hatten til en kinesisk Mandarin fortelles det. De ble i sin tid så betatt av historiene til Marco Polo at tårnet ble bygget ut fra hans fortellingen om hvordan disse hattene så ut. Det er mulig det bare er en god historie, og det er mulig at den er sann. Hvem vet…