Alica ligger litt sydøst for Pisa, se kartet under. Litt under 2500km å kjøre en vei, når man tar ferje Kristiansand – Hirtshals. 2500 om man kjører via Danmark og Sverige.
I dette blogginnlegget vil jeg si litt om leiligheten min, og muligheter for å leie et annet hus i nærheten. Et hus som er mange hundre år gammelt.
Mitt bosted var altså Borgo Etruschi som lå i den lille landsbyen Alica (Alika), jeg leide stedet via SiToscana. Du kan også finne informasjon om utleiestedet under Borgo di Alica, om du vil lete mer på nettet. I Norge ville vi kanskje sagt et gammelt bittelite byggefelt, for å si noe mer beskrivende om hvordan landsbyen var. Den som leier der er helt avhengig av bil. Egen bil som meg, eller leiebil.
Min leilighet lå i ett stort bygg fra 1780-tallet. Selve bygget var en del av det store klosterkomplekset som lå høyt oppe i Alica, med god oversikt over omgivelsene. Dette klosteret er eldre enn Certosa (klosteret) i Calci. De nåværende eierne, og utleiere, kjøpte noe av klosterets bygningsmasse i slutten av 1990-tallet. De har hatt litt av en renoverings- og restaureringsoppgave, for å få bygninger tilbake i en slik stand at de kunne leies ut og brukes.
Slik jeg forsto det var det bakeri og bespisning av alle munkene i det bygget jeg bodde i. Bakerovnen stod der fremdeles da de kjøpte det, den var stor, med plass til 120 brød mener jeg Klara sa. De kunne rett og slett ikke beholde den store ovnen, fordi den tok for mye plass. Bygget er nå hjem for eierne i den ene delen, og utleieleiligheter i den andre.
Leiligheten var på 54 kvadrat og virket romslig. Soverom og bad i 2.etasje, stue + kjøkken nede. Veldig ny gassovn, og godt med varmt og kaldt vann. I dusjen kunne det vel hende at det iblant var to valg, for varmt og for kaldt. Men etterhvert finner man ut av det, og lærer seg noen triks. Av erfaring vet jeg at dyner er en sjeldenhet, derfor hadde jeg med meg et sherpapledd. Det fikk jeg god bruk for de første 2 ukene. Og puta mi, den gode puta mi 😉 Hadde egen bil og kunne unne meg den luksusen. Leietidsrom 4.mai til 29.mai.
Leilighetene hadde Wifi, som fungerte greit. Bedre til visse tider av døgnet. Den første tiden litt dårlig, så kom reperatøren, og livet med Wifi ble så greit atte.
På baksiden lå et stort basseng med mange fine plasser å sitte. Her var det også le for vinden. Det var en del vind, de kaller den bare il wento la mare, havvinden, eller kanskje det høres litt mer poetisk ut med: «Vinden fra havet». Igrunnen var det akkurat som hjemme om sommeren – solgangsbrisen. Blåste det for mye ved døren, eller jeg ville være for meg selv, gikk jeg til området ved bassenget. Og når sola hadde varmet vannet nok, så ble det noen svømmeturer. Det kom flere turister etter hvert, og da ble det selvsagt spurt om temperaturen. Den ble forklart slik; For norwegians it is warm, for others it is cold 😉
Jeg satt ofte foran døra til min leilighet og nøt varmen og solskinnet, mens jeg jobbet på pc, leste eller strikket. I tillegg kunne jeg nyte utsikten utover dalen og åsene langt der borte. Med svirrende vindmøller på toppen. Il wento la mare, gjorde iallefall nytte for seg på den måten. Et gjerde med port var mellom meg og veien i landbyen. Det gjorde at plassen føltes skjermet, samtidig som utsikten og sollyset ble beholdt. Selvsagt måtte jeg ha brikke og blomster på bordet. Nyinnkjøpt vaskefille som duk, og selvplukkede blomster.
Senere ble det ny duk…og en finere vase 😉
Med på kjøpet på 90-tallet, var det også en meget gammel bygning med vinkjeller under. Prioren bodde der, dengang. Det er nå til utleie, 130 kvadrat. Med sovemuligheter til 9, 4 soverom og 3 bad. En vakker bygning, med en fantastisk utsikt, helt for seg selv, noen hundre meter fra der jeg bodde. Skulle gjerne bodd der jeg, men det ville nok blitt litt stort for meg alene 😉 Men veeeldig italiensk!
Bildene er fra soverom nede og oppe i dette bygget. Jeg falt helt pladask for dette rosa rommet altså.
Rommene oppe.
Kjøkkenet var kanskje ikke så mye å skryte av etter norsk standard, likevel det var mer en godt nok til å få laget feriematen sin. Stort spisestuebord og koselig plass å sitte å spise var det iallefall. Kjøkkenet inn til høye på bildet.
Stua hadde vinduer mot utsikten, Med dekorasjoner som var originale fra den gang huset ble bygget. Lampa som hang fra de gamle bjelkene var nok av den nyere slagen, men spesiell på sitt vis. Huset hadde sitt eget historiske sus over seg, i tilegg var det restaurert på en nydelige måte.
Rundt huset var det mange små smale passasjer. Sånn som barn… og fantastifulle voksne ville like veldig godt. Jeg elsket dem.
Fra kjøkkenutgangen kunne man se rett opp på kirketårnet. Nå må det sies at de fleste italienske kirkeklokker ringer ofte, og iblant lenge. Det er likevel bare en vanesak. Det er rett og slett Italia.
Jeg er nødt til å si noe om badet, og flisene der. Det var et veldig spesielt mønster på flisene, og jeg ble fortalt at de var håndlaget og tok veldig lang tid. Javel tenkte jeg. Så kom fortsettelsen. – Du ser de stripene, det er maur som har laget dem. Det er maurganger. For en kreativitet, tenk å bruke maur til slikt. Hva man lærer etterhvert.
Om du selv kunne tenke deg å leie en av leilighetene eller huset, er det lov til å ta kontakt med meg og høre litt mer om hva og hvordan. Det kan f.eks. gjøres via kommentarfeltet. Samtidig vil det være mye informasjon å hente ved å lese blogginnleggene fra ferien.