Vinkjeller fra etruskertiden
Jeg må medgi at jeg følte et sterkt historisk sus over å være i en vinkjeller som var ca 2700 år gammel.
Professorer fra universitetene i Toscana, (Pisa, Firenze og Siena,) har alle vært tilstede under alt arbeidet med å tilbakeføre kjelleren til dagens utseende. Dateringen er gitt av disse universitetene, basert på undersøkelse og funn. Stedet Alica er først nevnt i skriftlige kilder i år 980. Det virker som navnet har sin opprinnelse i et kornslag, nemlig spelt.
Da nåværende eier kjøpte huset av kirken, hadde det stått til forfall lenge. Kjelleren var full av vann, lekket inn via små årer i selve grunnen. Vannet ble fjernet, mesteparten for hånd. Dette på grunn av det historiske materialet som kunne være der. Funnene i kjelleren var historisk spesielle. De ble overlatt til et museum, og hører til under en etrusiske samling.
Kjelleren blir igjen brukt til vin. Temperaturen er både jevn, og perfekt til lagring. Det produseres rødvin, hvitvin og Rose’vin. Jeg var heldig og fikk være tilstede under en prøvesmaking, i tillegg til privat visning med guide i forkant. Om vin kan de lærde si så mangt. Jeg nøyer meg ofte med å kjenne etter om jeg liker en vin, eller ikke. Eller til hvilken type mat jeg liker en vin. Uten å si for mye, kan jeg si at jeg kjøpte meg meg både en rød- og en hvitvin. I tillegg til en flaske olivenolje, siden gården også produserer og selger dette.

Samtidig, noe nytt lærte jeg under prøvesmakingen. Rose’vin ofte kan bli drukket for å rense munnen fra smaken av det forutgående man har spist. Slik at når man får en ny smak i munnen vil ikke vinen påvirke maten på samme måte som en rødvin eller hvitvin kan gjøre. Jeg mener iallefall at det var hva han fortalte, tatt i betrakning mine italienske og tyske språkkunnskaper.

I rommet der prøvesmakingen foregikk er veggene «bare» fra år 1000. Altså noen tusen år yngre enn resten av kjelleren. Under gulvet ble det funnet en 5 meter dyp forsenkning. Den hadde nesten form som en amfora, og hadde i sin tid vært fyllt med vin. Her snakker vi om seriøs stor «flaske» 😉 Vinen som skulle brukes ble hentet opp fra den naturlige amforaen med en slags øse.
Nå lå det en glassplate over for å beskytte det hele, og samtidig gi litt innsyn.

Skiltet på vinkjelleren og huset over kjelleren, ble laget og satt opp i 1925 i forbindelse med 700 års jubileumet for huset. Både vinkjeller og hus tilhørte klosteret. På skiltet står det, Pax et Bonum, som betyr Fred og Godhet slik jeg forsto oversettelsen. T`n i midten av skiltet er tegnet til Cappucinermunkene. Da jeg sjekket ut litt mer om stedet, var klosteret faktisk også koblet til pilgrimsruten fra Canterbury i England via Frankrike, Sveits og Italia til Roma. Den ruten som ofte blir benevnt som Via Francigena.

På to steder oppunder taket i kjelleren fantes innhugde navn og årstall. Navnetrekk som tilhørte den øverste elite av geistligheten. Det var spesifikke navn og årstall. Men jeg klarte ikke å få med meg navn og tall. Skulle hatt penn og papir i tillegg til fotoapparatet. Jeg husker at et sted var fra 1700-tallet, det andre fra 1200-tallet.
