4 dagers rundtur i Norge

Halve dag 1

4 dagers tur, som kanskje burde værte 5….  Det er utrolig mye vakkert og spesielt å se i Norge. Siden jeg hadde både tid og lyst, var det bare å pakke og dra. Vi var to slik at vi kunne bytte på å kjøre.

Første kvelden var det bare opp til familens hytte rett over fylkesgrensen til Telemark. De fleste fra mine trakter tar de litt større veiene når retningen settes mot fjellheimen. Jeg vil likevel driste meg til å si at når man er på tur, kan det være kjekt å prøve noen nye veier iblant, selv om om man skal langt. …Og kanskje regner første etappe som en ren transport-etappe på veien mot fjellene. En mulighet er å ta inn Gjøvdal, kjøre langs Nesvann og ned til Fyresdal.

For oss ble det et naturlig stopp ved Nesvann, og vi kunne starte tidlig neste dag i nydelig solskinn.

Vi bestemte oss for å ta oss god tid til det som falt oss inn, eller de mulighetene som bare oppstod der og da. Fra Fyresdal kjørte vi videre opp mot Dalen i Telemark. Og det var litt fristendes å ta en kikk på det berømte Hotel Dalen, og ferjekaia. Kanskje en av kanalbåtene lå der. Men desverre nei, ingen båter. Bare veldig overskyet, og noen sultne svaler som ventet på en av sine mange daglige doser med mat.

Og svalemamma kom selvsagt og leverte, masse deilige mygg og annet snaskens. Mens de små trente på å lette og lande på bryggekanten.

Hotell Dalen. En ting kan man si om hotellet. Det er veldig gult. Og eventyraktig. Det ble bygget i 1894, med inspirasjon både fra vikingetiden og norske stavkirker. Det har virkelig mye likhet med en stavkirke vi så på dag to av turen. Hotellet var i sin tid storslagent, med kongelige og prominente gjester fra inn og utland. Jeg med min alder husker det nok best på grunn av at det ble kjøpt av særegen norsk predikant. Og hans oppmerksomhet for å få det restaurert etter forfallet under 2.verdenskrig. Han klarte det ikke, men andre klarte det etter ham. I 1992 ble hotellet åpnet igjen, ferdig restaurert. Stedet har mottatt mange priser for restaureringsarbeidet.

Og som alle andre gamle ærverdige hotell har det selvsagt sitt eget spøkelse, en engelsk lady.

Ravnejuvet

På kartet fikk vi se at det var et utsiktspunkt, på en smal vei, i retning nordover. Det ville vi sjekke, og kjørte av på en smal grusvei, som svingte seg oppover og oppover, helt til vi så et skilt merket Ravnejuvet. I vår naivitet tenkte vi at det lå rett ved veien, men det gjorde det altså ikke. Det var bare 300m å gå. Til en absolutt fantastisk utsikt, og et stup 350 meter rett ned. Uten noen form for sikring, så om du har med barn, vis forsiktighet. Mulig jeg er blitt en litt forsiktig bestemor, men for å si det slik, jeg ville ikke latt små barn gå alene til kanten av Prekestolen heller!

Også hit kom de kongelige og prominente for å nyte utsikten, i andre halvdel av 1800-tallet. Tilogmed keiserprinsen Napoleon IV og svenske kronprinsen Gustav i 1878. Ridende til hest, nede fra dalen. Rundt 1900 var tilstrømming av turister så stor at det ble bygget hotell i nærheten. Det ble senere flyttet, og brant ned i 1923. Det har også vært danseplass der, du verden.

Utsikt mot Vinje. Jeg leste et sted at det har vært en slags artighet å slippe en pengeseddel utfor, og se om den kom opp igjen på de oppadgående luftstrømmene. Nå visste ikke vi det den dagen, og derfor ble det ikke prøvd, så jeg kan ikke avkrefte eller bekrefte om det skjer 😉

Fra Åmot i Vinje kjørte vi videre og kom ned mot Rjukan. Og de kjente landemerkene der. Først Vemork kraftstasjon. Berømt fra krigens dager. Flere aksjoner for å hindre tyskerne å få laget nok tungtvann, og senere å hindre dem i å få fraktet det til Tyskland. Gamle Vemork kraftverk stod ferdig i 1911, og var da verdens største vannkraftverk. Nå er den gamle kraftstasjonen fredet, og gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum. Nye Vemork kraftverk åpnet i 1971, og ligger i fjellet innenfor den gamle kraftstasjonen.

For å komme til Vemork hadde sabotørene kun en vei å gå i kulde, snø og mørke, ned juvet og opp igjen. Broen var voktet godt. Bildet kan på ingen måte gi et korrekt utrykk for hvor bratt og vanskelig tilgjengelig det var.

Men, om du er ute etter litt action for deg selv, ja da finnes mulighetene der. Strikkhopp. Desverre hadde jeg litt dårlig tid akkurat da, kremt, god unnskyldning for å ikke en gang vurdere det. Men har du lyst, så finnes altså muligheten, pris i 2016, 790 kr. Eller du kan prøve Zip-line over juvet, 290kr. Det skulle jeg vel heller ha klart, for det har jeg prøvd før, og vet hvordan føles.

Videre gjennom Rjukan, og til slutt så lang ned i dalen at vi kunne stoppe og få tatt et bilde av Gaustatoppen. Fjelltoppen ser storslagen ut når man står helt ned nede ved elven. Jeg mener at jeg i min bardomstid lærte at Gaustatoppen var en utdødd vulkan, og den lærdommen har jeg trodd på helt til jeg i dag skulle sjekke fakta før jeg videreformidlet. Å store skuffelse, min lærdom var feil, det var ingen vulkan! Derimot grunnfjell, eller urfjell om du vil. Veldig gammelt i det minste.

Etter denne flotte utsikten kjørte vi videre langs Tinnsjø og inn Tessungdalen før vi tok den tidligere bomveien over til Bjørkflåta i Buskerud. Vil du vite hvordan den turen var, og videre til Otta, så finnes det en del 2 og et innlegg om Kvitskriuprestein..