Resten av dag 1
Som jeg skrev i i første delen av dag 1, vi fortsatte langs Tinnsjø, inn Tessungdalen og over Imingdalen til Bjørkflåta. Akkurat denne dagen regnet det og var litt ufyslig vær nede i dalen. Heldigvis, da vi kom opp på platået begynte været å lette. Og naturen gav oss noen flotte opplevelser. Vi, er meg selv og min sønn. Jeg ville så gjerne vise frem noe av det vakre Norge har å by på.
Selv oppdaget jeg denne veien i 1978. Det året både jeg og kjæresten fikk sertifikat, og bil. Jada, det er lenge siden 😉 Den gang var det bomvei. Jeg mener man måtte legge 10 kr i en konvolutt. Senere har jeg betalt via en automat, og denne gangen var det altså ikke bomvei lenger. Av de mange veier jeg har kjørt i Norge er dette en av dem jeg alltid anbefaler til andre, som en vei for øyet og kanskje også for helsa, så fin er den. Veien er både rett og flat over platået, og er like fin både sommer og høst. Det finnes noen hytter, men ellers ser naturen urørt ut. Ja, bortsett fra demningen ved Sørstevatn, 4 vann som ble til 1. Vi vil jo ha strøm, og noen steder må vannet komme fra! Vannet ligger på 1060m over havet..
Over fjellet til Fagernes. Valdresflya….hæ, det står Valdresflye på skiltet. Hmm, så lærte jeg noe nytt igjen. Valdresflye – dette flate landskapet, med iblant uendelig utsyn. Som sørlending synes jeg det har noe storslagent over seg. Jeg kan riktignok sitte å se ut over havet, helt uendelig, men det det blir på en annen måte. Jotunheimen til venstre for meg. Kjente navner på vann, og vandreruter dukker opp som perler på en snor. Uten at jeg har gått noen av dem selv. I sin tid gikk jeg noe i fjellene på øst- eller vestsiden av Setesdal. Og syntes det var fint nok.
Men det var det med denne uendeligheten da, Det ser litt fristende ut å oppleve. Kanskje jeg burde ta med en tur en gang. Hvis jeg og knærne kan bli enige 😉
Ridderspranget. Ny gåtur på gang, litt lenger denne gangen. Når man sitter så mye i bil kan en slik gåtur garantert være et gode. I tillegg til det man får se og oppleve. Spranget ser ikke så langt ut. Og det er sikkert noen som har forsøkt, siden det nå er satt opp et veldig enkelt stengsel.
Det er når man ser ned på det frådende grønnblå vannet, at man må erkjenne konsekvensen som kommer om man ikke klarer hoppet. Og da ser det ikke fullt så enkelt ut.
Sagnet om Ridderspranget. I hovedsak dreier det hele seg om kjærlighet og to menn som kranglet om stort sett det meste, også fiskerettigheter i vannene. Desverre falt disse to kranglefantene for den samme vakre jenta, som ble kalt for Skårvangssola.
Den vakre jenta ble forlovet med ridder Ivar, mot sin vilje. Hun var virkelig ulykkelig, for hun ville heller ha ridder Sigvat. Rett før bryllupet, måtte Ivar av gårde i kongens ærend og ble borte i noen dager. Da så den ullykkelig bruden sitt snitt til å sende bud på ridder Sigvat. Han kom selvsagt ridende, feide sin vakre elskede opp på hesten og red bort med henne. Desverre kom ridder Ivar hjem rett etter, og sammen med sine menn red han etter dem. For å komme seg unna, endret det elskede paret retning mot Sjoa. Med et sprang hoppet hest og rytter over juvet, med Skårvangssola. Ingen turde gjøre hoppet etter dem og det ble deres redning. Prisen for damen var at han måtte gi fra seg alle fiskerettighetene. Men i følge sagnet var han mer enn fornøyd med bruden han fikk i stedet.
. Naturen virket så stille og rolig på vei ned i litt sen kveldsol. Men jeg kan love, du hører fossene lenge før du ser dem.
1. august 2016 at 22:26
Trivelig fortelling fra et kjent område. Det er kanskje ikke så vanlig å kjøre Tessungdalen. Når jeg kjører der er jeg alltid innom Haugen Trevare. De lager skikkelige kjøkkenredskaper i tre.
1. august 2016 at 23:10
Flere burde ta turen over fjellet, det er virkelig vakkert der. Og takk, nå lærte jeg også noe nytt.