Dag 2, del 1
Etter en god frokost på hotell i Otta satte vi kursen vestover, Vågåmo og Lom. Litt «bunkring» og en kikk på Lom Stavkirke fra avstand, og så videre.
Fra Lom mot Bismo i retning Strynefjellet.
Og selvsagt gamle Strynefjellsvei. Det er en grusvei og den er smal, og absolutt et «MÅ ses»….synes nå jeg da. Enten det er mye snø eller de første sommerblomstene titter frem. Jeg vil tro den er vakker på høsten også, men det har aldri jeg opplevet….enda.
Vannene har denne fantastiske isblågrønne/turkise fargen. Som jeg blir like fasinert av hver gang. Sikkert fordi jeg ikke har slike vann og farger i nærheten av der jeg selv bor. Under kommer det en del bilder fra veistrekket over fjellet.
Selv om det ser slik ut på disse bildene – ingen biler. Beklager å måtte si det, men her kommer det biler i ett. Jeg har bare vært nøye med å vente til det ser billøst ut før jeg tok bildene. Det står et skilt i starten av veien som opplyser at biler med campingvogner bør unngå denne veien. Det gjør de nødvendigvis ikke, heller ikke bobiler eller busser!! Så se langt frem og vær klar til å smette inn på første minste lille plass eller vær glad om motgående kjøretøy gjør dette for deg. For det er en nødvendighet skal man komme over. Likevel her bør det legges inn litt skryt, for hele dag 2 opplevde vi at alle tok hensyn til hverandre på en utmerket måte.
Nesten over og vi kunne se bort på Stryn Skisenter, som også er åpent om sommeren. Sikkert avhengig av vær og føre, og ikke minst om det er snø nok. For oss kunne det se ut som sesongen var over for sommeren 2016.
Veien over fjellet var slutt og vi fikk et fantastisk utsyn ned i dalen og utover mot Stryn. Det var til tider rett før regnet var på vei ned fra de mørke skyene, men her har solen såvidt kommet frem. Den gjorde sitt beste for å lyse opp det flotte landskapet. Helt sikre på at solskinnet kom til å fortsette var vi ikke. Værmeldingen hadde meldt regn og torden. Hittil hadde vi hatt det helt greit.
Jeg synes bildene taler for seg selv, derfor har jeg lagt inn svært lite tekst i dette innlegget. Håpet er at noen kanskje ser på bildene og sier, ja dit vil jammen meg jeg også. I så fall vil jeg si, fint, du vil neppe angre 😉