Madeira 2012
Del 2
Utsikt fra flyplassen mot Sao Lourenco halvøya.
Det ble ingen levadavandring på oss, men vi hadde likevel lyst til å prøve oss på en gåtur. Vi tok bilen så lang vi kunne, mot halvøya i øst som heter Sao Lourenco. Så var det på med gode joggesko og ut på tur, aldri sur. Det er mulig å se helt ut til Casa Sardinha ( i den lille klyngen med trær) Det ser ikke sååå langt ut, men obs obs, det er forskjell på luftlinje og tur opp og ned i fjellterreng. Det går også en tursti videre opp til fjelltoppen bak hytta.
Og det var virkelig opp og ned, i til tider ganske bratt terrengt. Turen er beskrevet som krevende, men er godt tilrettelagt med rekkverk, vaiere og andre hjelpemidler i de bratteste områdene. Naturen var overraskende lite grønn. Men noen små planter trasser seg opp og frem.
Utover dagen ble det veldig godt og varmt. Heldigvis hadde vi med oss vannflasker og litt niste. NB! Det er ingen mulighet til å få kjøpt hverken mat eller drikke på den 12 km lange turen. Det er heller ingen toaletter.. Og turen tar ganske god tid, 3-4 timer vil jeg tro. Vi undervurderte nok hvor tungt og varmt det ville bli. Startet tidlig på dagen fra Funchal, men vi kunne godt ha startet enda tidligere. Men så var det det med ferie da 😉
Vi hadde mange som gikk samme vei, og som kom imot. Dette var tydeligvis en populær mellomlang tur.
Mange flotte utsiktspunkter på denne turen. Jeg vil virkelig anbefale å ta de ekstra meterne ut for å få med seg utsikten, eller opplevelsen.
Som vanlig kom fantasien igang for min del, og jeg ser en rødfarget figur som blir jaget av et nebbete monster 😉 Andre vil nok bare se noen veldig spesielle øyer som stikker rett opp av havet.
Fra enda et utsiktspunkt.
Etter noen timer kunne vi se helt ut mot enden av halvøya.
Vi gikk helt opp til fjelltoppen som var slutten av ruta, begynte på returen og den lange nedstigningen. Som for en stor del er trappetrinn. store lange trappetrinn, veldig mange. Heldigvis gikk det lettere nedover enn oppover. Parkeringplassen vi skulle tilbake til, ligger litt utenfor bildets venstre kant.
Et lite øyeblikk der, skulle jeg nesten ønske jeg var en måke og bare kunne sveve tilbake, fremfor å gå i to timer i varmen, men det varte bare et øyeblikk altså.
Det var ikke så vanskelig å se at øya besto av lag på lag.
På tilbaketur og gav jeg meg selv lov til å beundre de få sparsomme blomstene som fantes der. Noen av dem var veldig spesielle.
Tilslutt begynte vi å nærme oss parkeringplassen. Det var vel akkurat i tide, for både beina, den sultne magen og i det hele tatt. Igrunnen hadde vi hadde for lite drikke med oss, og halsen føltes litt som dette fjellet, varm og fryktelig tørr.
Det var godt vi hadde kjølebag med mat i bilen, det ble rene herremåltidet etter den heller noe skrinne nista. Neste dag ble det bestemt Botaniske hagen og masse blomstrende grønnt. Vi hadde fått vår dose med varm og tørr natur. Likevel ville vi ikke vært foruten den gåturen, det var en flott opplevelse å ta med seg fra Madeira.