Tur rundt Gjerstadvannet

Gjerstadvannet på Tromøy

Turen rundt vannet er på ca 5,4km og går i kupert terreng. Jeg beregner 2-3 timer, fordi det er så mange flotte steder og spesielle ting å se på at jeg ønsker å ha tid til å oppleve. Jeg vil også ha tid til en sittepause eller to. Samtidig, en normalt trent voksen kan ta turen på halvannen time, uten pauser.

Hvordan komme dit

Fra Arendal kjører du RV410 mot Tvedestrand og i rundkjøringen ved Krøgenes følges RV 409 ut til Tromøy. I første rundkjøring etter broa følges veien til venstre mot Kongshavn. Etter ca 900 meter er det avkjørsel til høyre mot Gjerstad, og etter nye ca 600 meter er det parkeringsplass og et fint utgangspunkt for denne turen, Gjerstad. På parkeringsplassen finnes også et godt oversiktskart. Kartet er merket med navn og spesielle steder. Det finnes mange flere steder hvor man kan komme inn på løypa, det vil du se ut fra merkingen i løypa. I tillegg finnes mulige innkjøringssteder der man har satt opp forbudtskilt for bilparkering og/eller personer, så husk å ta hensyn til grunneiere og deres ønsker.

Ansvarlig for merking, vedlikehold mm er Tromøy helselag, Tromøy frivillighetssentral og Gjerstadvannets venner. Etter min mening gjør de en fantastisk jobb. De rydder opp etter stormer uansett årstid, og klargjør på våren etter vinterens herjinger.

De legger gangstier over våtmarksområder. I tillegg til merkingen er det informasjon om små og store ting. Ta deg tid til å lese, det vil gjøre turen til en opplevelse i tillegg til gåturen. Da håper jeg at jeg har fått med meg alt, og alle som bidrar til at vi turgåere kan få en flott opplevelse rundt Gjerstadvannet.

Turistforeningen beskriver turen slik: «Middels tur. Hele rundturen er merket, men bruk gjerne kart. Noe av turen går på grusvei, noe går på traktorvei, mens det er ganske god sti på resten. I fuktige perioder kan deler av stien gå over fuktige myrer og jorder, ellers tørr, fin sti. Naturen skifter mellom skog, åpent landskap, småkupert heiterreng og gammelt kulturlandskap».

Jeg vil legge til at løypa er godt merket med blått.

 Start

Selv foretrekker jeg å ta mot venstre og Lille gjerstadvann. Fordi der kommer jeg fort inn på stien, fremfor å starte på den biten med grusvei. Leser du godt på navnskiltene vil du merke at den første delen har vært nyttiggjort av lokalbefolkningen over lengre tid. Rett etter kommer en fin rastplass med utsikt ned mot vannet(2)

I det jeg kommer opp Klomrekjær (3) og inn i den planta granskogen får jeg nesten alltid denne lysten til å ta et bilde, uansett når på dagen og hva slags lys det er. Denne alleen av grantrær. Spennendes.

Nå vil jeg ikke at alt skal være rett og fint og plantet, overhodet ikke. Naturens egne krokete kunstverk har også sin sjarme.

Det finnes flere minner fra vikingetiden rundt vannet, og mange av dem er godt merket med informasjon. Det første vi møter er dette (5)

Ved Fislevik, som går over et myrlendt område, er det lagt ut gangsti. Men vær obs, den kan være glatt når det er kaldt.

Igjen et minne fra Vikingetiden.(6). Og skogen kan variere fra eikeskog slik som her, til plantet granskog, til blandingsskog. Veldig åpent og ganske lukket. Det er bare å glede seg over variasjonene.

Fra vikingetiden til siste verdenskrig. Spennet er stort, både i minner og natur.

Jeg synes som sagt at det er godt merket rundt hele løypa. Slik som her, muligheten til å ta av løypa for å komme ut/inn ved Hefte. En av flere muligheter i denne rundløypa (10)

Som en liten tilleggsopplysning, utifra det jeg har hørt så kommer stedsnavnet Hefte fra den gang dette var en bit av kirkeveien. For dem som var på vei til Prestebrygga på Vågnes for å bli ferjet over til Prestholla på Saltrødsiden, og for dem som skulle videre til andre steder på Tromøy. På Hefte stod altså et lite hus/skur eller jeg vet ikke helt, men her kunne man hefte/ta inn og varme seg litt på turen til eller fra kirken. Etter Hefte kommer man til en liten parkeringsplass på Høyre side. Her heter det Spydalen, ja det heter faktisk det 😉 Gul løype tar deg til eller fra blå løype, som er hovedløypa.

Underveis kan man bruke fantasien…hva slags fugl er dette, eller er det en gammel dinosaur 😉

Hmm, hvem bor i enden av denne alleen….

Og…ojoj, her ligger nok en kjær venn

Stien fortsetter videre, og går helt ned til vannet. Her er det mange fine plasser å sitte, dersom du ikke er avhengig av en benk. På en litt varmere dag enn denne vil det være veldig fint å ta en pause. Vi ser over på en annen raste og muligens badeplass. Veien ut dit tar av rett ved Gravhaugen.

Rett etter rasteplassen finnes også en badeplass som ble mye brukt før. Den gang vannet var brakkvann. Og ble mye fortere varmt enn sjøen. Vi syklet eller kjørte moped så langt vi kunne og gikk resten. Den store testen var om vannet var så varmt at vi orket svømme frem og tilbake til øya. Gruppesvømming 😉

Rett ved siden av dette er det en bratt fjellvegg hvor man etterhvert som man turde, kunne klatre opp og hive seg uti. Det eneste som da kunne være en utfordring var Lorry – labrador. Hun skulle jo redde alle som kom under vann. Og det ble gjordt ved ved å legge kjeven om skulderen eller armen. Ikke hardt, men likevel bestemt. Så det beste var om noen kunne sitte med hunden, mens de andre hoppet. Det var jo ikke noe alternativ å binde henne, hun elsket jo å bade sammen med oss. Og mens jeg stod der kom jeg pluteselig til å huske de to gullringene mine som forsvant på en av disse badeturene. Og jeg grep meg i å se godt i noen små fjellsprekker. Hmmm de var neppe der førti år senere 😉 Lurer på hva som egentlig skjedde med dem? Nåja. Turen går videre

Og ikke innviterte dagen så veldig til noen bading heller, men vakkert var det, det naturen hadde skapt av vann og noen minusgrader.

Denne dagen kom jeg helt til rasteplassen (12). Som årsak kan jeg si at ting tar tre ganger så lang tid når det skal fotograferes og mimres i tillegg til å gå tur. Denne rasteplassen har en flott utsikt over vannet, i begge retninger.

Stien en lagt godt til rette, som her ved å ha noe å holde seg i på vei nedover igjen mot vannet, før det på nytt går oppover. Det er mye opp og ned på denne turen.

Går man videre er Kaldbekken neste. Det jeg husker fra skiltet der er noe om at dette er en dal med mye mygg og maur 😉 En stund etter dette går stien over til skogsbilvei og så til vei, Når man krysser ved Råna (16) er det over på sti igjen. Jeg er litt usikker på om løypa rundt Romstranda er åpen for tiden (jan17) Samtidig, vil du skikkelig trene deg litt, er turen oppover Romsåsen en fantastisk mulighet. Dette er nok løypas mest krevende stigning. Men den er virkelig verd det. Når du har pest deg opp, er det på tide med en pause på utsiktspunktet (18) Ta den lille ekstraturen ut dit.

Etter å å vært helt oppe, må man nedover igjen. Fin sti gjennom løvskogen. Litt bredere vei et stykke, før krysset (20) Blå løype går da av fra den brede veien og nedover mot Øygarden. Det kan være litt vått her til tider, men da er det bare å bruke den tørre stien som går rett ved siden. Stien ender i en grusvei som tar deg videre til bilvei. På denne grusveien kan det komme biler, men det er mer enn nok plass til både bilene og oss som går. Ute ved veien kan man se bort på parkeringsplassen på Gjerstad. Og har man nå tatt hele runden er det lov å være litt stolt av seg selv for vel gjennomført tur. Og selvsagt glede seg litt over alt det man har opplevet.

Da kan en sette seg ned og ta en hvil før bilturen hjem, her er en benk som er laget til det formålet.

 

Jeg håper at du som jeg, tenker at dette var en så flott tur at denne vil jeg stadig komme tilbake til. Den er full av nye overraskelser hver gang, og bør prøves til alle fire årstider.

GOD TUR RUNDT GJERSTADVANNET PÅ TROMØY!