Egypt 2009

Sharm el-sheikh, og Luxor

 

Utsikt fra leiligheten

1 uke i desember sammen med min mor og min søster. Chartertur, leilighet i innelukket område. Mulighet til å velge mellom hotellrom eller leilighet.

Dersom man ikke ønsket å gå på utsiden fantes alt man trengte på innsiden. Flere restauranter til måltidene, matbutikk, klær, parfymeutsalg med egyptiske parfymer. I motsetning til mange andre parfymer er disse basert på olje og ikke alkohol. Parfymene kunne leveres i enkle flasker som tålte litt, og så fikk man med lekre pynte-glassflasker. Jeg har nok vært litt gjerrig på den ene, og den lukter fremdeles himmelsk.

Rundt leilighetene var det grønne plener og velstelte blomster over alt. Naturlig fugleliv, og fredelige fugler på sengen hver dag 😉

En masse bassenger, spa og massasje og ja stort sett det meste av hva man trenger og ønsker seg på ferie. Det var i tillegg slik at hver kveld gikk det en kar og sprøytet et eller annet rundt byggene, for å holde borte mygg og denslags. Ingen vits å spørre hva de sprøytemidlene inneholdt tenker jeg.

Vi måtte ha mere enn det innelukkede, som strand og saltvann, se hvordan det så ut i byen osv. Så det gjorde vi stadig. Oss 3 «jentene». Tja, hva skal jeg si om den opplevelsen det er å være der, uten en mann med oss, for å si det enkelt. For å unngå å virke rasistisk, for det er jeg faktisk ikke, vil jeg si at det bød på utfordringer. Iblant store utfordringer. Det kunne være måten man ble tilsnakket på, eller at man bevisst ble oversett. Har snakket med andre som også har opplevet det samme, mens familiegrupper har ikke merket noe til dette overhodet. Min opplevelse av Egypt ble desverre farget litt av disse opplevelsene.

Samtidig, når man lå der på stranda og nøt sol og varme, var det akkurat som ett hver annet sted jeg har feriert. Bare et avslappende liv i total ro og fred. Det ble selvsagt også noe bading, selv om badetemperaturen ikke var mye å skryte av. Men for oss nordboere var det iallefall litt bedre enn det vi er vant til en vanlig sørlandssommer. Badetøyet kunne variere litt, fra bikinier og badedrakter, til heldekkende saker, hvor det eneste som ikke var tildekket var ansiktet og hendene. Litt uvant for oss.

Om fuglene på sengen hver dag var fredelige, så fantes det også andre ikke fullt så fredelige. Som syntes at parasollene var en perfekt utsiktspost for dagens mange jaktrunder.

Mens under vann var det bare søte småfisker. Nåja, ikke helt sant, for en av de siste dagene fikk vi vite at den ekle saken der, en vakt pekte….»verrrry poisssiones» – veldig giftig. Det var en grå og hvitstripet fisk, med store finner. Det var godt vi ikke hadde tråkket på den under vår bading og fotografering da.

Foto er ikke tatt med undervannskamera, men gjennom en vanntett kamerapose. Og ja, den holdt faktisk helt tett, men det var ikke lett å få gode, klare fotografier.

Egypt, dette landet man hørte om på skolen, i flere fag. Så spennende og så mye historie. Sharm el-sheikh – byen ble anlagt i 1967 av Israel etter at de hadde okkupert området under seksdagerkrigen. I 1982 ble området gitt tilbake til Egypt.

Etter flere dager på stranden, med en vakt som også fungerte som kelner og stort sett alt, ble vi sittende å prate litt. Om hvor storslagent historisk vi syntes landet Egypt var, og hvor lite vi så til det. Neste dag fikk vi besøk av en selger; «Hadde vi kanskje lyst til å bruke en dag på å se masse historisk»? Vi nølte litt, var usikre på organiseringen og sikkerheten fra et egyptisk sightseeingfirma. Med tanke på at det innbefattet en times flytur til og fra Sharm. Vi fikk mere informasjon, og vi slo til.

Luxor og området rundt

Dagen kom, vi ble hentet fra hotellet og var på flyplassen lenge før sola stod opp. Det var den dagen vi fikk oppleve Egypt, den samme dagen ble på en måte 90% av ferieopplevelsen vår. Hvilken opplevelse! Det var kun 5 personer i vår gruppe, vi hadde egen guide. Han ville kalles John og var professor i historie. Engelsken hans var helt topp, de 2 andre damene fikk sin guiding på arabisk. John eller Yahia som han egentlig het til fornavn, tok opp en solsikke, og sa: «Follow the sunflower, whatever you do just follow the flower.»  Vi fem damer diltet lydig etter blomsten, en hel dag 😉

Vi fikk først oppleve Memnonstøttene, disse to 20 meter høye statuene som står for seg selv på en slette på veien mot kongenes dal. De er av sandstein, og ble reist i forbindelse med kongens gravtempel på Tebens vestbredd. Senere kom et jordskjelv som ødela den ene statuen. Egypterne den gang mente å kunne høre en eiendommelig tone/lyd ved soloppgang. I år 200 ble statuen restaurert og da ble lyden for alltid borte.

Kongenes dal

Kongelige gravsteder på Nilens vestbredd, med kongegraver fra det nye riket (ca. 1550-1069 fvt.). Først bygget faraoene/kongene pyramider, senere, i det nye riket valgte kongene å gjemme bort gravkamrene avsidesliggende og godt bevoktet, sannsynligvis av frykt for gravrøvere. Gravene i Kongenes dal ble hugget dypt inn i fjellet med korridorer og kamre. Veggene ble dekorert med relieff og malerier som er godt bevart. Til tross for at utgravninger har pågått i over 150 år, har det vært gjort viktige funn selv etter år 2000. Vi fikk gå ned og se i 3 gravkammere. På vei til gravkammeret må man nesten gå spissrotgang mellom alle selgerne. Men John hadde råd, «se ikke på noen av dem, se på min rygg , og gå i raskt tempo». Og vips var vi gjennom, mens andre fikk slite litt mer la vi merke til.

Det er desverre ikke lov til å fotografere nede i gravene, men hefter med fotografier kan kjøpes for dem som vil ha noen minner med seg hjem, slik jeg gjorde. Det er kjølig nede i gravkammerne, og godt og varmt ute. Vi hadde heldigvis fått beskjed om å kle oss for begge deler, og var derfor godt forberedt.

Deir el-Bahri – Terassetempelet

Så lå det gyldne bygget der, helt inntil de høye klippene, med en fantastisk blå himmel som buet seg over det hele. Det var ikke mye grønt å se der, det er sant, men likevel imponerende. Majestetisk er kanskje det rette ordet 😉

Hatshepsut, dronning og kvinnelig farao i det gamle Egypt, ca.1473-1458 fvt. Hun var ikke den eneste kvinnelige faraoen i historien, men hun er den som fikk utrettet mest. Hennes byggverk kan beundres over hele Egypt. Mest kjent er dette gravtemplet i Deir el-Bahri. Hennes regjeringsperiode var fredelig, og handelen med utlandet var stor.

En velfortjent pause i skyggen

Fra terassetempelet kan man se over til Karnaktempelet. På venstre side av bildet.

Karnak

Så var det å sette seg inn i minibussen igjen for neste stopp, Karnak. Det var igrunnen helt OK med avkjølt bil, og en pause til å fordøye Deir el-Bahri før neste store opplevelse.

Karnaktempelet, oldtidens største tempelkompleks, bygget av de gamle egypterne på vestbredden av Teben (nå Luxor). Templet var hovedkultsted for riksguden Amon. Da vi var der ble det arbeidet med å restaurere en lang prosesjonsvei flankert av sfinks-skulpturer til Luxortempelet. Mesteparten av denne alléen lå gjemt under bebyggelsen i det moderne Luxor.

Alt var så stort og høyt at vi nesten fikk nakkesleng av å stadig se oppover. Men vi måtte selvsagt se. Det merkelige er at de fleste så ut som oss, litt bakoverbøyd og måpende. Det tar seg ikke helt pent ut på fotografier så jeg har funnet frem et som sier noe om proporsjonene uten at noen ser rare ut 😉

Og når ikke vi så oppover, så ble det å beundre veggene, alle relieffene og hieroglyffene. Historien vi hadde lest og lært om, var plutselig der rett foran oss, så nær at vi kunne ta på den. Fantastisk, og litt uvirkelig. «Er jeg faktisk her…?»

John fortalte og vi lyttet andektig, for den mannen kunne virkelig faget sitt, han gjorde alt veldig levende for oss. Vi fulgte etter solsikken, og prøvde å ta inn over oss det historiske som var tilstede over alt.

Obelisken, wow, den var virkelig høy og stor. Hvordan i all verden klarte de dette for mange tusen år siden…..? Og, jammen meg var ikke den godeste Hatshepsut involvert i dette storslåtte minnesmerke også, obelisken, som faktisk bærer hennes navn.

Etter varme Karnak ble det besøk for å lære om papyrus, produksjon i fortid og i nåtid. Dekorasjon, og skrifttegn og muligheter for å få tillaget noe helt etter eget ønske. Alt avhang av hvilken pris man var villig til å betale selvsagt.

 

I båt på Nilen

Dagen ble avsluttet med «cruise» på Nilen i en liten seilbåt, besøk hos en «familie» på en øy, hvor vi fikk se og smake bananer og dadler, og selvsagt egyptisk chai. Og hjem igjen under den synkende solen: Det var noe eget å sitte der og se solen forsvinne bak palmene og tenke på hvor man faktisk befant seg. Varmen gikk fra intens til deilig, fuglene stod langs kanten og speidet etter småfisk, mens fiskerne dro opp garnene slik de sikkert hadde gjort i tusener av år. Det setter ting litt i perspektiv, vårt korte liv, mot alle disse tusener av år.

Når vi så får høre at Nilen faktisk har frosset til 2 ganger, nei, der og da virker det litt usannsynlig. Heldigvis var den god og varm den dagen vi var der.

Vi kunne også ha sett parfymetillaging, men da var vi damene forsynte på opplevelse, og ikke minst sultne. Så vi valgte mat fremfor parfyme 😉 Ikke helt normalt for 5 damer kanskje, men uten mat og drikke osv….

Samme lekre nye flyet hjem som vi hadde til, og ble levert på hotelldøren sent på kvelden. Den turen var virkelig verd det vi betalte og alt var veldig bra organisert. Ja kanskje bortsett fra at vi tre norske ble litt mer sultne enn resten, merkelig det der.

Som med alle ferier, den siste dagen kommer. Den dagen valgte vi å kaste oss med på en tur, i båt med glassbunn. Foto under er tatt gjennom glassbunnen og likevel er de ganske klare. Vi fikk se en murene, giftige fisker, hjernekoraller og en masse andre koraller og fisker. Fiskene brukte også båten til å klø seg på, sa guidene. Det stemte faktisk.

Den siste dagen og utsikten fra sjøen inn mot stranda. En gartnervannet grønn stripe, før normalen, ørknen og fjellene overtar på Sinaihalvøya.

 

 

 

Til ettertanke. Vi kom hjem den 17.12. Det er bare å si det rett ut, i forhold til jul slik jeg trives med den, ble jeg en erfaring rikere. Det var feil tid for meg å ha ferie, jeg ville nok foretrekke å reise tidlig i desember for å kunne nyte advent etterpå, fremfor å stresse både før og etter ferien.