Puerto de Mogan, Gran Canaria
Vinterferien 2017
Puerto de Mogan er egentlig en 180 år gammel fiskerlandsby. Fiskerne kom på grunn av de rike fiskemulighetene i havet på utsiden. Fremdeles fiskes det, og disse fiskerne fanger fisken som serveres i byens restauranter. De kjente bygningene ved havnen har stor likhet med Italia og Venezia pga kanalenene, og har gitt byen sitt kallenavn, kanariske Venezia.
Denne gang: Ferietur, ren avslapping for en mor som fylte 80 år og hennes to» barn».
Tidlig en torsdags morgen fra Gardermoen, og avlevert på hotellet med bussen utpå ettermiddagen. Neste dag var det litt grått og ikke så veldig varmt heller. Men ikke verre enn at vi fant frem bikinien og kom oss ut på fjellet og nøt livet. Men før vi kom så langt brukte vi masse tid på å se på det ukentlige fredagsmarkedet. Som virket veldig stort (langt) og med mye forskjellig. Vi hadde akkurat ankommet ferieparadiset, og var nok ikke helt i shoppinghumør. Men jammen var det mye å velge i mellom dersom vi hadde vært det..
Vi ville i retning stranda 😉 Og hva skuer vårt øye, joda det var et norsk flagg på seilbåten foran oss.
Til tross for gråværet skjedde det noe over alt, folk var virkelig på ferie og nøt livet så det ut som.
I ettertid ser vi at det var helt greit at den dagen hvor været var var litt trist var den første dagen. De neste dagene ble bare bedre og bedre. Lørdagen ble det skikkelig strandvær som bare måtte testes ut.
Dagene ble stort sett inndelt slik: frokost, gå til stranda, sløve i sola, lunsj, sløve i sola. Hjem til hotellet og så ut for å spise middag. Helt fortreffelig for dem som kun er ute etter en uke med fri fra det meste. Dog… som alle vet, shopping er tøffe saker og krever sin dame…damer. Så en dag ble den store shoppingdagen, ikke nødvendigvis i poser med spennende navn. Neida, vi gikk og gikk, selv i denne lille byen, og endte opp med å ha gått 18 tusen skritt i løpet av hele den dagen. Trim i dag 😉
Mens vi lå der på stranda ble vi etterhvert vant til tutinga fra veien langt oppi fjellene. Det var busser og større biler som måtte gi hverandre beskjed om at nå kommer det noen rundt svingen. For det var overhodet ikke plass til mere enn en. På utsiden av veien gikk fjellet rett ned i havet. Det oppdaget jeg da jeg satt på den siden av bussen på veien hjem. Ojoj.
Det er også større forskjell på flo og fjære enn jeg er vant med hjemme. Vi ville nok også sakt høyvanna eller lavvanna. Og en dag ble det riktig så høyvanna. Da skjønte jeg hvorfor de faste solstolene var plassert som de var. Men det er jo ikke godt å vite for en turist. Som heller vil ta med seg sitt eget badehåndkle og være så nære strandkanten som mulig. Og hva skjer ofte når man ligger der i sola og døser, jo man sovner. Og da er det ikke bare bare å bli vekket av….vannet. Som steg nokså raskt, i en slags intervaller. Jeg må medgi jeg ble sittende å se på mens ting ble rasket sammen i full fart, noen lo, noen stresset. Men barna, ja de frydet seg over dette ekstra bassenget som plutselig oppsto, med veldig godt varmt vann.
Slik ser det ut når man ser over mot stranda og strandpromenaden, på vei mot fjære sjø. For når det er på det laveste forsvinner også vannet i «elva» som man ser fremst på fotoet. Merkelig å gå over den nederste broen, noen ganger var det vann under og noen ganger ikke.
Vårt hotell var blant dem som lå lengst borte fra stranda og det ble en lang gåtur hver dag. Men vakkert var det, og veldig rent og fint.
En av kveldene, etter middag og god vin, fikk vi se det var så lyst et sted på stranden. Og nysgjerrige som vi var måtte vi sjekke. Kreativitet, strandkunst, vakkert med små telys inni husene og oppi vulkanen. Fikk lov til å ta et foto, og det var bra, for neste morgen var alt borte.
Det ble flere middager etter hvert, og det vil jeg si; Alle dagene var det skikkelig god mat, god service og stemning. Vi koste oss skikkelig og nøt det hele. Høres det ut som skryt, ja kanskje, samtidig det var vel fortjent.
Hotellet
Vi hadde fått leileighet rett i nærheten av det ene bassenget, med utsikt mot trollstigen som vi døpte veien. En av dagene kom det en skikkelig svær trailer ned disse bakkene. Den brukte veldig lang tid, med pauser der det var litt rettere partier. Kanskje for å la bremsene få kjøle seg ned litt….?
Det var ikke bare mennesker som synes basseng er greit å ha. Kattene syntes tydeligvis dette var et greit sted å drikke seg utørste, sånn før alle andre begynte å bruke bassenget, tidlig på morgenen.
Det var da vår lille hissigpropp begynte å varsle skikkelig om den underliggende «kattastrofen». Det gikk ikke lydløst for seg. At den bittelille kroppen kunne kvittre så mye, utrolig.
Vi var veldig fornøyd med vår store leilighet, det var mer en god plass til oss tre. Men det som imponerte oss damer mest var sminkespeilet på badet. Her snakker vi om x antall forstørrelser. Du verden hva vi kunne se, og så mye lettere det var å sminke seg enn når man henger over vasken for å se best og mest mulig i speilet 😉 Et sånt skulle jeg gjerne hatt hjemme.
Og ellers…fikk vi det vi kom for; varme, sol og sommer pluss litt brunfarge. Jepp det gjorde vi. Hva vil jeg ellers si om Mogan, rolig, rent og veldig hyggelig. Mye god mat. Mer enn nok liv om kveldene for oss. Det var en helt annen opplevelse enn Puerto Rico. Men det er vel slik at noen liker det, og noen liker noe helt annet. Vil jeg anbefale noen å reise hit, ja helt klart.