Rundtur Åmli, Gjøvdal, Fyresdal, Åmli.

Fossen på venstre side, etter Smeland. Kanskje kaster den seg utfor fjellsiden med et tynt vannslør, og kanskje ser du ingen ting. Kanskje er de blankskurte elvesidene flotte å ta en pause på, og kanskje befinner de seg under brusende vann. Alt etter hvilken årstid du velger å ta turen. Det går en merket tursti herfra. Se informasjonskart ved den lille brua på venstre side.

Her kan du finne et lite informasjonskart over øvre Gjøvdal. http://www.gjovdal.no/turistkartgjovdal.pdf

I enden av dalen må du opp Gjevdekleivene. Som er bygget på «Nødsarbeid». Det var tøffe tider i 30 årene, og vanskelig å få seg jobb. Ordfører i Gjøvdal den gang, var en mann som ikke gav opp så lett. Han satt seg ned hos departementet i Oslo, helt til pengene kom på bordet. Til stor glede for bygdefolket ble det både nødsarbeid og vei. Helt nederst i kleiva står det hogget inn årstallet 1935, og initialene til 7 av dem som bidro til veien. (Tatt fra boka; I gamle dage)

Et lite skilt ved vannet Gjevden sier: Den store furua. På min vei til hytta har jeg nok bare fartet forbi, og kan derfor ikke si noe særlig om den. Et annet skilt sier: Svårthylkyrkja. Som er naturens egen katedral, en diger halv jettegryte i nordenden av Gjevden, like ved Espeliåna. Du kommer inn i «kyrkja» ved å bruke flåte, eller gå langs merket løype. Selv har jeg aldri gått dit, men har lovet meg selv at det er en ting jeg snart bør få gjort.

Mellom Gjevden og Nesvatn ligger Vindillhytta. Iblant har de søndagsbuffet. Om du ønsker å spise her, sjekk likevel opp på nettet eller ring, så du er sikker på å ha rett informasjon før du drar.

Rett etter demningen ved Nesvatn kommer du til bommen, som ikke brukes lenger. Du er nå over i ett nytt fylke, Telemark.

Langs Nesvatn (Nesvassvegen) vil det alltid være forskjellig utsikt, alt etter hvor mye vann det er i magasinet, øvre grense for tapping er 18m. Mai 2017 er det ekstremt lavt. Så lavt at det er mulig å se litt til gårder og annet som havnet under vannflaten ved oppdemmingen. Langt å gå til vannkanten noen steder.

Selv er jeg så heldig at familen har hytte ved Nesvatn, og jeg kan nyte denne utsikten fra verandaen.

Ved fossen, Hækneåne, går det en liten sti langs fossen et lite stykke og senere i selve fossen.

Det tar ikke lang tid, men går nokså rett opp og gir en fantastisk utsikt.

Ved Øvre Berge kommer en ny severdighet. Vest-Telemark museum sier om denne steinen; «Attmed riksvegen til Gjøvdal, rett nedom Berge, er ein gamal runestein som og har vore brukt som gapestokk. Han sto opprinneleg ved inngangen til kyrkja, som låg nede ved Nesvatn. Nesvatn vart oppdemmt i 1961 og 1972, men ein kan enno sjå restar etter kyrkjegardsmuren. Nedanfor gapestokken ligg ein stor gravhaug som er omkransa av fleire mindre».

Jeg er redd naturen har krevd sitt siden dette ble skrevet, for vi kunne ikke se gravhaugene, og jeg lette etter kirkegårdsmuren, men jeg tror ikke jeg fant den heller. Og runene på steinen, tja jeg kunne ikke se noen.

Men jeg fant da noen ruiner fra tidligere tider, som bare var synlig nå som vannstander er så lav.

Fra Berge går turen videre til Løkedalen. Det er lett å se at den lange og bratte bakken ble bygget for veldig mange år siden, med lav kant på siden. Men idyllisk er det, fra de lille vannet og helt opp. På toppen av bakken er det en flott utsikt inn mot Birtedalen (Egentlig Øvre Birtedalen, for nedre ligger ved Nesvatn).

Ved Løkedalen kommer et nytt valg. Enten å ta inn de 8km til Kvipt (Bomvei siste stykket) Eller å kjøre videre mot Fyresdal. Som på Vindilhytta vil jeg også her anbefale å sjekke ut åpningstider. Birtedalen ligger noen km før Kvipt, og har vært et sted mennesker har ferdes i lang tid. Det er funnet steinalderboplasser ved Birtevann. Det er også funnet jernaldergraver, langrøyser og slagg etter myrmalmutvinning i øvre og nedre Birtedal.

Dersom du velger å kjøre rett frem mot Fyresdal, er det ca 20km km til neste kryss. Det er nydelig over fjellet. Veien nedover mot Fyresvatn går i mange svinger, og gir iblant litt av et utsyn utover vannet og dalen.

Vel nede ved vannet kommer Fardal, og her er det faktisk trebro. Ikke så mange igjen av dem. Og utsikt mot to store flotte gårder. Gamle, tjærebredde og mørkebrune. På Røykeneset kommer det på nytt en severdighet. En Runestein og et bygdetun. Her ble den eldste kirken i Moland bygget, men i 1665 ble den flyttet til den andre siden. Sagnet sier at risen i Vikfjell våknet av sin lange blund og tålte ikke ha kirken så nærme innpå seg, og han ble også uroet av kirkeklokkene. En natt flyttet han derfor kirken over til den andre siden. Sannheten er vel mer at risen sov videre, men presten «våkna» og skjønte at det bodde mange flere på den andre siden av vannet og defor fant det «høveleg å flytte kyrkja». Mere info på tavlen som står ved runesteinen….som heller ikke her er mulig å se noen runer på.

Vi kjørte videre i den irrgrønne mai-naturen og kom til en ferist. Og tenkte pass opp for kuer! Feil, her gikk det flere hester og koste seg langs veikanten. Enda en opplevelse å legge til alle de andre. Litt koselig var det også må jeg medgi. Om du tar en kikk til høyre når du kjører her, kan du ikke unngå å se den lange stranden i enden av vannet. For noen betyr den sikkert sommer og ferie, for meg: Trollrally, mc og telt og masse fantastiske mennesker.

Ved neste veikryss, ta til venstre og kjør inn ved bensinstasjonen. I neste utkjørsel står det en «ekte» runestein. Skeidsteinen. Tidligere var det 4 stein i en firkant, nå er det bare 1 igjen. Man antar at de/den er fra det 11.århundre. Her samlet folk seg på høsten, når grøden var i hus, Skeidagen. Det var kappridninger og konkurranser, kort sagt dagen for å vise seg frem på alle måter 😉 Mere info finner du på oppslagstavla ved steinen, som står bare noen få meter fra hovedveien.

Om du tar til venstre også her, er det ikke lange biten å kjøre til den gamle kirkegården til Heggland kyrke. Den første kirken var en stavkirke. Den ble revet i 1670/71. Det ble bygget ny kirke på samme tomtene, og den var en vakker rødmalet bygning sies det. Kirken var en lovekirke/valfartskirke, det betyr at man kunne gi gaver dersom man var i nød (for å få hjelp) og man kunne be om heldbredelse. St.Hansnatten/Jonsok var en viktig dag. Da kom folk langveis fra for å feire med andakt, bålbrenning og dans rundt bedehaugen (som antakelig var en gravhaug, nå er den borte). Og Olavskjelda som ble nevnt den gang var en liten dam som nå er forsvunnet inn i sumpområdet. Da kirken senere ble revet fant man mange krykker og stokker på loftet, fra folk som angivelig skulle blitt friske igjen.

Tvers overfor denne kirkegården ligger en staslig gård, som har sin egen spesielle historie i Norgeshistorien. Nok om den.

Her passer det å snu og vende nesa mot Fyresdal sentrum. Herfra til krysset i Tjørull er det  ca 45 km. I Fyresdal sentrum finnes det flere mulige spisesteder, og butikker.

Samt et museum. Her er informasjon tatt fra nettsiden: Fyresdal Bygdemuseum blei skipa i 1909 og er eit av Noregs eldste bygdetun. Det ligg vakkert til i Øyskogen, ein park i sentrum av Fyresdal. Bygdemuseet har bygningar og gjenstandar frå mellomalderen og frametter og gjev glimt frå den eldste historia til Fyresdal. Husa i museet er opne i sommarsesonge.. Det er ingen fast omvisar, og tilgang er gratis.Fyresdal bygdemuseum er ubetjent i 2016. Husa opnast for innsyn i hovudsesongen (juni – august) måndag-laurdag kl. 11.00 – 16.00. Det er ikke mulig å unngå å se skiltet til museumet når man kommer kjørende. Har ikke besøkt det selv.

Etter sentrum er det Momrakveien som er det neste store. Denne veien ble ble åpnet så sent som 2.7.1953. Siden jeg kjørte over der sist har veien enkelte steder blitt utvidet, og det er flere rasteplasser langs det strekket med best utsikt. Den dagen vi kjørte over var det nesten damstille, noe som muligens ikke skjer for ofte..? Her er det nesten et «must» å ta seg en pause og nyte utsikten.

Etter momrak går veien videre langs vannet med nye synsinntrykk. Blant annet denne fossen, med et fjellparti midt i. Her blir det litt sånn går det ikke på den ene siden, så går det på den andre.

Eller en flott gammel bru, som ikke lenger er i bruk.

I krysset ved Tjørull(kroa) velger du mot høyre (Åmli, 28km) Ikke lenge etter kommer det muligheter til å gå noen meter ned på blankskurte fjell like ved elva. Kanskje ser du en slik en på våte steder langs ruta. Et ekte kjøttetende monster! Soldugg.

Det er også muligheter til å kjøre inn til Jettergrytene ved Haugsjåsund. Mange og lange sletter senere er du fremme ved Åmli igjen. Her kan du kjøpe deg noe i bakeriet, slik jeg pleier å gjøre. Eller ta en tur på kafe`. Før du kjører siste stykket hjem til hvor du nå har tenkt deg etterpå.

Drar du en regneværsdag eller så tidlig at duggen fremdeles henger i grasset, så kanskje du er heldig å få se dette om du virkelig setter deg ned og ser etter.

Jeg håper bilder og informasjon har gitt deg en skikkelig god lyst til å ta en tur en dag og blir kjent med noen nye steder, eller kanskje bare se kjente steder med nye øyne. Enten du pakker kurven med godsaker som kan nytes i «Guds frie natur» eller du satser på ett eller flere av spisestedene som finnes langs veien på denne ruta. Uansett hva du velger: GOD TUR!