Dagen for Lyngør og Målen
Lyngør er som regel ikke noe problem å dra til uansett vær, men Målen derimot.
Med besøkende fra Trondheim (dog født på Saltrød) startet båtturen i litt gråvær. Likevel valgte vi å kjøre på «utsiden», hvilken betyr at man kjører ut Tromøysund og på utsiden av Flosterøya istedet for «innenom», som betyr å kjøre på innsiden av Flosterøya. Turen gikk videre på utsiden av Sandøya, over mot Lyngør via Nautholmsund og tilslutt inn til Lyngør.
Lyngør, Landhandlen og is til alle. Det var tross alt sommer og sol 😉
Lyngør som er kåret til Europas best bevarte tettsted i anledning Det Europeiske Turistår 1991. Antall fastboende har sunket gradvis siden 1910, og i 2017 var det kun 75 fastboende igjen på alle øyne som utgjør Lyngør. For Lyngør består faktisk av 5 øyer.
Stedet er også kjent for slaget som fant sted i den trange havnen 6. juli 1812 mellom fregatten Najaden og det britiske linjeskipet Dictator. I 1957 ble vraket av Najaden funnet på bunnen av Lyngørsundet. En minnestøtte over denne begivenheten ble reist 1912.
En av mine formødre skal ha stått på Staksnes – senere døpt Eydehavn, og hørt bulderet fra slaget, uten å skjønne hva det var, før de fikk høre om det litt senere. Så sier iallefall historien jeg har latt meg høre.
På tilbakeveien ble havet helt damstille og det fristet å prøve å nå Målen.
En rullesteinsøy som er siste rest av raet fra istiden. En øy som stadig endrer fasong og dybdeforhold. Øya har derfor krevd mange menneskeliv i form av grunnstøtninger. Den siste båten som grunnstøtte var Brim i 1966. Jeg husker vraket, der det lå delt i to. Nå 50 år senere er det ikke mye man kan se til vraket, kun noen små rustne rester. Øya har rett og slett kvernet opp vraket, sakte men sikkert mellom steinene.
Vi hadde en slags tradisjon, at de få gangene vi klarte å komme ut dit i bestefars tøff-tøff-sjekte, tok vi med en liten stein. Det ble ikke mange steina nei. Som ungdom og voksen var det viktigere å få tatt et bilde som bevis. Det må dog inrømmes at en av de 3 steina ble sendt til en meget kjent norsk/svensk forfatterinne. Som i sin tid skrev om akkurat Målen, eller Maalen, som er den gamle skrivemåten. Damen sendte faktisk takkebrev + en del ekstra informasjon fra bøkene. Og brevet, det har jeg enda.
Store norske leksikon sier om øya:
Målen, liten rullesteinsøy i Arendal kommune, Aust-Agder, øst for Tromøy, mellom skipsleia inn til Tromøysundet og havet utenfor. Målen er en del av raet som følger kysten som undersjøiske banker vestover fra Jomfruland. En av Sørlandets største skipskirkegårder, over 20 skip er registrert strandet eller forlist her.
Men denne dagen var det så stille at man kunne se bunnen, noe som er fordel når man nærmer seg øya. Det luktet som vanlig veldig mye tang, og fluene surret rundt. Joda, det var akkurat som jeg husket det 😉 Likevel, det er noe spesielt å ha vært der enda en gang, siden det var noen tiår siden sist faktisk.