4 dagers båttur
Selv om vi var vante båtfolk i begge båtene, så ble det lastet ombord en god del før avgang. Vi kunne sikkert klart oss med mindre, men ferie er ferie. Da skal man nyte livet og kose seg. Været på starttidspunktet var igrunnen så som så. Noe det ofte var sommeren 2017. Samtidig, er man ute hele dagen, ja så får man oppleve alle solstrålene, og muligens like mange regndråper.
Dagen ble bedre og bedre og vi kom oss fra Tromøya til Risør, via utsiden av Sandøya og gjennom Lyngør. Risør som i gammel tid ble benevnt Østre Riisøer. Fantes det noe vestre Riisøer da? Ja jammen meg det var byen som nå heter Mandal. Hmm nå lærte jeg noe nytt!
Byen Risør er skjermet mot havet av en rekke øyer, noe som gir mange fine plasser for overnatting. Om du har tenkt deg i båt den veien. Vi sjekket om det var plass i «Perleporten». Der var det mange båter, og blåste skikkelig gjennom sundet, så vi snek oss ut igjen den smale åpningen og lette etter ny plass.
Ny plass fant vi, med brygge og badestrand og helt i le. Gjøhavn, en veldig flott plass. Vi fikk oss en lang gåtur, hvor vi også havna innom den tidligere nevnte Perleporten. Dog, det ble lite bading 😉
Dag nummer to skulle vi over «Portør» og det kan være et ugreit havstykke om det blåser litt. Noe vi har fått erfare flere ganger gjennom årene. Frokost ble inntatt og båtene klargjort og så bar det utpå. Joda, det kjentes at det var bølger, og vi krysset litt for å «få tatt» bølgene på best mulig måte for båtene, og for dem som var oppi dem.
Når man kjører to eller flere båter i følge er det en god regel å stadig ta en kikk bakover for å se om alle er med. De var der bak oss ja, men det var jammen meg uværet også. Vi håpet på å komme over Portør før uværet tok oss igjen.
Vi fortsatte i retning Jomfruland, som var dagens mål. men ble innhentet av uværet mellom østre og vestre Rauane. Himmelens sluser åpnet seg, det var faktisk så ille at vi ikke så noen ting, alt ble som visket vekk. Da var det godt å ha GPS…og veeeldig god tid.
Heldigvis ble været lettere og vi fant oss en plass i havna, rett ved fyrtårnet;Tårnbrygga. Her er det også en kafe og badestrand.
Den daglige gåturen ble foretatt. For noen i regntøy og støvler. For den som kom langveisfra (med sol i tankene) med lånt regntøy og klikk-klakker som vi sier. Mens andre mener jeg sier flipp-flopper. Samme hva det heter, det ble iallefall tur i det våte været.
Jomfruland – det eldste navnet på øya var Aur. Som betyr grushaug eller gruslandet, fra sagatiden. Omkring år 1100 var øya ryddet opp og dyrket. Navnet Jomfruland nevnes første gang fra ca. år 1500. Noen mener at dette navnet kommer av at nonner fra Gimsøy kloster holdt til her om sommeren. Andre mener at øya er oppkalt etter Jomfru Maria. Det var et farlig farvann for sjøfarende i gamle dager, og det hevdes at de påkalte henne når de seilte forbi.
Faktum er at øya er en rullesteinsøy som er litt over 7 km lang og 1 km bred (endemorenen). Herfra forvinner moreneryggen ned i havet og dukker opp igjen ved Målen og Tromøy. Øya er vel såvidt 20 meter over havet på det høyeste. Med flotte merkede turløyper. Da vi var der var det også mulighet for å leie sykkel, så om du ikke vil gå er dette en raskere mulighet.
Hver vår blomstrer det tusenvis av hvitveis her. Øya blir helt dekket av et blomstrende teppe Noe som gjør det til et yndet sted for fotografer. Selv har jeg ikke rukket å oppleve det eventyret enda, men det står på lista.
To fyrtårn finnes på øya, det eldste er bygd i 1838, og er åpent for publikum. Det nye og største er 32 m høyt og ble ferdig bygget 101 år senere, i 1939.
Etterhvert som vi tørket opp inni båten, ble det bestemt at i dag skulle maten bestilles, de late har det godt! Været var i bedring og flere av turfølge dro ut for å hente maten, mens to satt igjen. De to var etterhvert veldig fornøyd med valget, ettersom den hvite stripen fra uværet kom nærmere og nærmere og til slutt omringet hele havnen i plaskende regnevær
Vi var stadig væroptimister, det var visst muligens også de som var på konfirmanttur på øya. De hang i badering etter båt, hadde fellesgymnastikk/dans eller no slikt, og ikke minst grilling. Egentlig synes vi litt synd på dem der vi satt tørt under kalesja. Etterhvert, utover kvelden, fyllte konfirmantene opp både store og små ferjer på sin hjemtur…forhåpentligvis til noe tørt og varmt.
Vi betalte havneavgiften på kr 300 denne første augustdagen, og ble igjen i regneværet. Det ble litt oppholdsvær senere. Utpå natta ble vi vekket av bulder og brak og mye lys. Den var den natten det ble registrert 300 lynnedslag i timen i Arendalsdistriktet. Selv satt vi to søstrene oppe og så storøyd på skuespillet på himmelen. Det ble litt sånn; «å så du den, eller ….fikk du med deg det, det var flott.» Det var ikke så galt for oss der vi lå. Hjemme hadde det for noen vært litt mer skummelt enn de likte.
Neste, og tredje dag opprant med sol og fint vær. Først inn til Kragerø for å rusle litt rundt og kose seg, og si farvel til den ene som skulle hjemover. Da forsvant solen som om den også synes det var litt grått og trist da vi ble en mindre. Kurset ble satt mot Portør i gråværet. Plutselig kvakk vi litt til over et kjent syn rett der foran oss.
MS Søgne – Norsk forening for fartøyvern skriver om båten at den er bygd i 1936 for rutefart mellom Mandal og Kristiansand. I 1948 gikk Søgne over i rutetrafikk mellom Arendal, Tvedestrand, Lyngør og Risør. I 1990 ble Søgne lagt ut for salg. Den ble kjøpt opp 2 ganger og var i kontinuerlig rutetrafikk frem til 2001. Deretter gikk Søgne i opplag inntil lokale entusiaster kjøpte Søgne i august 2003 med ønske om å bevare fartøyet som den miljø- og kulturfaktor hun representerte.
Men hvor fant vi henne igjen – jo i Portør. For den ene av oss som i sin tid hadde tatt båten flere ganger fra byen (Arendal) til Kongshavn eller fra Kongshavn til Kalvesund (Flosta) var det et litt spesiellt gjensyn. Så det var her hun havnet!
Rett rundt svingen for dette fant vi oss en ledig plass inn til høyre, i en naturlig/opparbeidet havn. En kjempefin plass å ligge i le av havet utenfor. Her var ingen som gikk rundt og tok inn havnepenger. På en informasjonstavle ble det informert om stedet, muligheter og at man kunne «vippse» inn kr. 100 i havneavgift. «Vipps» sa navnet på havnen var Urene. Det står opplyst på tavlet at serviceanlegget ligger et par hundre meter opp fra havnen, i samme bygg som restauranten “Himmel og hav”. Vi benyttet oss ikke av noen av disse mulighetene og kan derfor ikke si noe om dem.
Dagens gåtur ble heldigvis i solskinn, opp til Vakthusheia. Det gamle vakthuset ble brukt av både loser og tolloppsyn. Det første trolig i begynnelsen av 1800 tallet. Da lostjenesten ble flyttet bort fra Portør midt på 1960-tallet ble vakthuset nedlagt. Hytta på bildet ble antakelig satt opp rundt år 1900.
Portør er en uthavn som ligger ytterst på en halvøy. Hit søkte skuter inn om natten, eller ved dårlig vær. Her ute var båten det mest brukte fremkomstmiddel, og forbindelsen med fastlandet hadde ikke like stor betydning som lenger inne. Navnet Portør består av to ord «Port» som betyr havn. Ordet » ør» kommer av det gammelnorske ordet «aur» Kommer kanskje også navnet på minihavnen Urene fra ordet Aur…?
Tatt fra Risør kommunes egne nettsider: Risør er en av Sørlandets eldste byer, og hollendernes tømmerfart fra 1400- og 1500-tallet gjorde den til ladested under Skien i 1630. Da Kristiansand ble grunnlagt fikk Risørs borgere ordre om å flytte dit, men henstillingen ble ikke fulgt. I begynnelsen av 1700-tallet hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand. Dette førte til at byen i 1723 fikk kjøpstadsrettigheter. I krigstiden 1808–1814 utviklet byen en livlig kaperfart.
Siste dag av turen og igjen litt grått og vått. Da vi kom til Risør dukket det plutselig opp et staselig hvitt skip. Med en liten seilskute liggende langs siden. Det var Kongeskipet, og seilskuten som skulle være med i regatta i Risør.
Vi fortsatte videre hjemover og rakk nesten hjem før regnet på nytt bøttet ned og det begynte å buldre litt på himmelen…igjen.
Det var riktignok mye regn og drittvær på turen, men det er ikke det jeg husker best. Det er naturen, holmer og skjær, feriefølelsen, andre båtfolk og ikke minst de gode opplevelsene, og selvsagt de solstrålene vi også fikk.