Flom

Sørlandet i oktober

Det var både grått og vått en stund. Det kom mye vann, så rent for mye vann kan man si. Da det endelig ble en liten pause, var det fristende å fylle bilen med nysgjerrige passasjerer, og ta en liten flom-tour.

Første stopp på dagens tur ble demningen ved Rykene kraftverk.

Det ristet godt i demningen av vannet som dundret gjennom. Og iblant noe drivgods som hadde kommet seg gjennom sperringene.

Vi ville prøve å kjøre fra Rykene mot Fjære, for så å kjøre videre mot Herefossfjorden. Da vi kjørte langs veien og elva, var det mer en tydelig at flommen i elva var kraftig.  Det var nok ikke så lett å nå ut til båten og brygga langt der ute. Og stor sjanse for at mange av «traktoregga» ville forlate jordene de var lagret på og rett og slett flyte bort.

Ikke mange km etter hvor dette bildet ble tatt, var veien stengt og vi måtte returnere for å prøve finne en annen vei til Herefoss. Vi prøvde Rykene – Løddesøl. Det gikk greit og vi fortsatt, over Nidelva ved Furre. En partyflåte ligger og stanger mot broa. Kuene som tidligere befant seg på tørt land er nå strandet på en øy ute i elva og må reddes.

Vi kom oss litt videre, men jammen meg, så ble det nok en stengt vei. Båt var nå eneste fremkomstmiddel. Enda en gang måtte vi snu og prøve en annen vei.

Etter å ha passert over Blakstadbrua fortsatte vi videre og valgte å kjøre over Øynaheia. Årsak, vi regnet med at den andre muligheten til å komme seg til Hanefossen ved Herefoss ville stå under vann. Selv langt oppe på heia var vannene overfylte. Et sted var veien delvis under vann. Vi kom oss over og ned mot målet. Regnet begynte å fosse ned igjen. Det så litt skummelt ut når det eneste som skillet veien fra flomstore herefossfjorden kun var en tynn sementmur.

Vi satset på å fortsette, og spurte noen fotgjengere om hvor langt det var mulig å komme. Svaret var Hanefossen. Og ja vi kom dit, og fikk se ødeleggelsene med egne øyne. Skremmende.

Vi hadde fått vår dose vann og flom, og satt kursen hjemover. På kvelden fikk vi se på nyhetene hvor katastrofal flommen var for andre steder og mennesker. Vi var veldig takknemmelige for at ingen av oss var personlig berørt av denne flommen.