Glimt fra båtturer i august og september.
Morgenlyset har forandret seg litt fra midtsommerens lys. Litt skarpere, men like vakkert. Jeg er nok blant dem som liker å stå tidlig opp om morgenen og får derfor noen ekstra gaver i form av stillhet og spesielt lys. Her fra det vi kaller Ytterste Fantholla. I bakgrunnen ligger Korshavn, godt gjemt der bak trærne.
Lyngen har begynt å blomstre, jo naturen har begynte å kle seg i høstskrud. Om en ser skikkelig nøye og nærme på blomsten slik jeg har gjort, så er den rosa, vakker og sart. Lukter du på den så kan du nesten kjenne honninglukten. Vil du bevare noen av dem for vinteren, for å ha til å lyse opp rosa og flott i en mørk krok… Finn frem hårsparyen, spray godt og de forblir like vakre lenge. NB! det er en fordel å gjøre det utendørs.
Båtturer er helt topp, holmer og skjær og deilig lukt av hav og…litt tang osv. Likevel er det deilig å få beveget kroppen litt og på utsiden av øya her vi ligger går det en masse flott stier. Enten du kommer i båt eller i bil. En liten gåtur hver dag må til, synes nå jeg da. Og ikke minst ta seg tid til å se på naturen rundt der du går. Smått eller stort. Slik som her på en litt våt plass langs stien.
Tur i skogen, likevel det er båtlivet som teller. V båtfolki har heldigvis den tryggheten som tilbys av Redningsskøytene om uhellet skulle være ute. Her en en av dem i full aksjon til hvem vet hvor.
For de som har levet noen år slik som jeg, og i tillegg vært mye ute i båt, ja så huskes sikkert hvalkjevene som lå ute på fjellet og lyste hvitt. Like spennende hvert år. «Oj så store de var. Kunne virkelig en hval ha sååå stor munn?» Enda kan jeg huske mine barnslige tanker om akkurat dette. Hvor er de nå, de kan jo ikke ses lenger? Er de rett og slett blitt borte, slitt ut av tidens tann… Nei det var de faktisk ikke, men det var liksom litt mindre av dem der de lå nå. Lurer iblant litt på hva som er den faktiske historien bak dem, ble hvalen fanget og drept, eller drev den død i land der, eller eller?
Noen uker senere og det er enda mere høst og færre båter. Naturen er likevel gavmild med både solstråler og farger.
Bildene fra en fantastiske hendelse ble fryktelig dårlig, men dog de er et bevis for hendelsen.
.
Mens vi satt stille ombord og nøt kvelden som snart var på vei, kom det en stor fugl seilendes rett over båten. Den satt seg til i en liten furu og ble der en stund, slik at vi kunne få lov til å beundre den. Majestetisk. Heldigvis kom det ingen andre båter slik at den ikke ble forstyrret. Den var for oss litt ukjent sånn til å begynne med, men utfra vingene ble vi enige om at det måtte være en falk. Mer fant vi ikke ut før vi kom hjem, riktig navn var vandrefalk….tror vi 😉
Må vel inrømme at det ikke er overflod med solstråler alle dager, det finnes mange grå også. De er jammen verd å ta vare på de med. Silandamamma med sine små på leting etter mat.
Sitter man helt stille, så skjer kanskje dette. Enda enda en flott opplevelse i morgenens stillhet. Søte, små og fjærkledde
Litt mer enn en grå dag, uvær på vei.
Nå står båten tørt på land. og venter på en ny sesong 2018.