Fra Vlaardingen til Dole i Frankrike
Avtalen dagen før var å rusle rundt i Vlaardingen og ta noen bilder og kose oss i solskinn. FEIL. Regnet bøttet ned. Det ble å løpe rundt med kamera og paraply, for et syn. Mens jeg satt i bilen og hadde det tørt og godt. Akkurat da føltes det som en grei arbeidsfordeling for min del.
Vi bestemte oss for å sette nesen mot Brussel og så videre mot Frankrike. Men først skulle vi passere både Rotterdam og Antwerpen. Jeg sier det bare, Hurra for Solvei GPS. Mine kartleserevner er rimelige gode, grunnet lang og intens trening. Men dette hadde jeg ikke klart uten hennes hjelp. Jeg kunne bare sitte der og se på bilder og tekst og sende fortløpende beskjeder til sjåføren. For fortløpende ble det. Både her og forbi Brussel. Været gjorde det heller ikke lettere, med veksling mellom regn og øs pøs regn.
Det gjorde godt å senke skuldrene da vi endelig kom oss i retning Reims, Regnet sluttet, og det ble tent et lite håp om finere vær utover dagen.
Katedralen i Reims….. kan ses såvidt inni der et sted. Notre-Dame de Reims er bygget i gotisk stil, 1252 – 1275. Den er en av Frankrikes største katedraler, og var inntil 1825 kroningskirke hvor de franske konger ble kronet. Idag er den setet til ekebiskopen av Reims. Vi fikk et glimt av den i det vi kjørte forbi og videre mot Dijon.
Dijon, av alle ting som datt ned i mitt hode da var, aha er det der den sennepen stammer fra. Mat – det er på tide med lunsj. Vi svinger inn og gleder oss til å teste ut litt fransk mat. Nåja, jeg burde ha husket brillene. Det ble til at jeg tok noe som så veldig godt ut, noe kyllingreier tenkte jeg. Det var da jeg lærte at «nicosia» ikke betyr kylling – men består av tunfisk og sardiner. Ikke akkurat mine favoritter. Det gav utslag i litt humring over hvor kjekt det er med briller, fyllte magen, og ikke minst gav det en intens glede over kakestykket som var desserten.
Bølgende åser, jorbruksland, med forskjelligfargede åkrer. Mange vindmøller. Ikke noen små jordlapper her nei, her var alt stort. Selv himmelen virket stor her.
Jeg var glad jeg var passasjer og kunne sitte å se på dette fantastiske landskapet. Selv solen kom tidvis frem og gjorde det enda vakrere på sitt hvis. Her kunne jeg kjørt rundt lenge, selv sjåføren bemerket min begeistring for dette landskapet. Bildene ble desverre i tatt i fart siden vi befant oss på motorveien, og yter derfor ikke landskapet full rettferdighet.
Vi hadde nok vært litt tidsoptimister på hvor langt vi kunne komme denne dagen, og måtte ta en ny avgjørelse. Det ble til at vi fant ut at vi var tross alt på ferie, og hadde ingen hast. Vi valgte ut nytt overnattingssted på grunnlag av en av disse plakatene som står ved veien. Stedet så koselig ut med kanaler, og het Dole. Jeg må ha vært litt sulten den dagen, for igjen ble det mattanker, ananas/ dessert 😉 Det riktige svaret var at vi fikk oss en virkelig positiv overraskelse. Du verden for en vakker historisk liten by. Om du er den veien på din tur, velg å ta en overnatting der. For oss ble det ble en lang tur både på kvelden og på morgenen. Jeg for min del hadde nesten lyst til å ta enda en overnatting der.
I den varme kveldsluften ble dagen avslutten med en god middag og litt vin, og enda en spasertur tilbake til hotellet.
Se eget innlegg om Dole