Dagsturer i Alpene

Dag 1

Dagen startet helt motsatt av dagen før, ingen utsikt, vi var innhyllet i tåke. Synd, når jeg visste hvor fantastisk naturen var inni alt dette hvite. Samtidig, dette var den store dagen for topptur til Monte Bianco/Mont Blanc. Vi krysset fingrene og håpet på bedre vær utover dagen. Etterhvert kunne vi iblant skimte sola inni all tåka. 10 varmegrader var vel heller ikke så mye temperatur å skryte av denne morgenen. Begge deler bedret seg ganske raskt.

Over selve passet, La Thuile og ned mot Pre` Saint-Didier. En masse skarpe svinger, akkurat som dagen før. Det var faktisk så ille at Solvei GPS stadig skulle ha oss til å svinge skarpt inn på den veien vi allerede befant oss på. Det ble ganske masete etterhvert, og vi tok fra henne stemmen 😉 Vel nede i dalbunnen tok vi mot venstre og Courmayeur. For til slutt å ende opp i Entreves. Bilen ble parkert i et stort parkeringshus og vi betalte for turen helt opp til toppen, altså to heiser/gondoler. Se eget innlegg om Monte Bianco.

http://www.reisefryd.no/2018/01/11/monte-bianco/

Nede i dalen var temperaturen nå + 30grader og på toppen rundt 0. Veldig glad vi hadde godt med klær på oss, og gode solbriller. Noen kom i shorts og lave sko, inkludert barn, og de så litt malplassert ut i all snøen. Men altså, de fleste av de som var på utsiktsplattformen hadde vært like fornuftige som oss, med både genser og ytterjakke

Det er bare å innrømme det, selv om vi er vant til fjell og snø i Norge, så var dette litt av en opplevelse. Prisantydning for 2018 vil jeg anta ligger på ca 50 Euro for turen helt opp, i tillegg kommer parkering.

Halvveis oppe, der man bytter heis/gondol er det også en fantastisk liten botanisk hage, fjellblomster. Verd et besøk.

Etter denne fantastiske opplevelsen fortsatte vi tilbake og deretter inn i Aosta-dalen, med alle sine flotte borger og gamle hus. Vi planla å ta den korteste veien over til Lago D`Orta. Det gikk fint helt til veien desverre var stengt grunnet vedlikehold. Da ble det trøbbel, kartet vårt var for dårlig, GPS maste stadig om snu snu. Tilslutt, fant vi en kafe` full av Italienere. Når kart og kompass ikke stemmer, spør en lokalkjent – fjellvettreglene er fint å kunne 😉 Etter en del engelsk/italiensk var vi på vei med nytt mot og ny retning. Det gikk utrolig bra og snart var vi fremme. Sjøen var vakker, solen i ferd med å gå ned og det var på tide å finne hotell. Det første overnattingsstedet hadde en del småhus som vi gjerne ville prøve. Meeeen når veien er så smal at selv med innslåtte speiler er det ikke mulig å komme mellom murene inn til huset. Da er det på tide å snu og si neitakk «non possible», det går ikke. Ny leting langs vannet, og på 5. forsøk ble det napp. Hotellet lå helt inn til vannkanten, og vi fikk rom mot vannet. Må nok innrømme at prisen lå litt over det vi hadde satt som øvre grense, men vi bestemte oss for å gjøre et unntak. Og takk for det!  Middag, vin og dessert var helt helt perfekt. Kvelden akkurat passe varm til å sitte ute og nyte livet i.

Det gjorde naboene også, andre skandinaver. Iblant når man er på tur glemmer man at andre skandinaver også kan være på ferie og prater i vei.  Etter å tellet litt på knappene som det så fint heter, hilste vi over og sa; «Hei, dere er på tur dere også. Fin natur her ja». Kremt, da ble praten litt anderledes. Så hint hint, om du er på tur, tenk likevel over hva du sier og forteller. Det var iallefall en god påminnelse for oss selv også.

Dag 2

Neste morgen våknet vi til ender som kvekket, og noen som badet under verandaen. Da har man rom nær vannet.

Denne sjøen har en vakker liten øy, Isola de San Guilio. Øya har fått sitt navn etter en helgen som på 300-taller skal ha tømt den for slanger og monstre, hmmm jaja. I tillegg har øya en vakker kirke, hvor prekestolen i svart marmor er veldig spesiell. Vi kjørte forbi ferja, og så øya i det fjerne fra vår balkong. Ser du godt etter på bilder over, så ligger den der ute i flukt med hjørnet på hotellets uterestaurant.

Lago d`Orta

Det hadde vært noen veldig varme dager i bilen og allerede 32 grader varmt da vi startet dagens tur. Av den grunn bestemte vi oss for å ta en litt nordligere rute en planlagt. Retningen var fremdeles mot Dolomittene. Istedet for nede langs Lago Maggiore ble det Locarno, Belliziona og et nytt land; Sveits. I retning av  San Bernandinopass

Endelig på toppen.

San Bernandinopass

Nedover på den andre siden av passet var det like mange svinger, men mer blomster og en annen type natur. Dermed ble det lunsjpause i en av disse svingene. Utsikten var det ialle fall ikke noe å si på.

Med innlagt underholdning, bilrace opp alle svingene.

Naturen var litt anderledes enn den jeg er vant med på Sørlandet.

På vei nedover med et fantastisk rekkverk, iallefall å se på. Sikkerhetsmessig, jeg vet faktisk ikke. Det kan godt hende de er sikrere for trafikkanter enn det de ser ut til.

Blomsterfloret var nesten overveldende, utrolig vakkert. Måtte bare stoppe et sted mellom alle svingene og få det foreviget.

Splugen – Splugenpass. Kortversjonen av dagens tur hitill , opp og ned og rundt og rundt. Fotografen fotograferte seg selv uten å være klar over det 😉

Det var litt veiarbeid i Splugenpass og tilegg veldig krappe svinger.  Ikke det helt store for en med en bilhenger bakpå, med 3 store bobiler i motgående kjørefelt. Det ble litt sånn bråstopp og kø, tuting og denslags, men etterhvert så løser det seg jo. En må bare tenke at jeg har ferie, det er ikke noe jeg skal rekke. Nyt utsikten og naturen mens du likevel sniler deg agårde.

Ved Chiavenna tok vi mot St.Morits, og Malojapass

Videre mot Pontresina og Berninapass. Dette strekket hadde vi tidligere vært over på våre mc-turer. Lago Bianco, ikke helt hvit, men heller litt grønnaktig. Typisk farge for bresjøer.  På vei opp mot der toget krysser veien, og den fantastiske utsikten fra rasteplassen. Vi undret oss, hadde breen endret seg siden sist, hva ville vi få se denne gangen? Øverste bildet er fra denne turen og nederst fra mcturen i 2000. Det var natulig nok litt hvitere den gang. Det hadde nettopp vært en skikkelig «sommersnøvær».

Toget går langsmed veien et langst stykke og senere….midt i veien. Det var godt merket og lysregulert. Det var aldri noen fare for at man uheldigvis skulle få et tog rett mot seg på veien, eller jagende bak seg, på vei mot Tirano i Italia. Vi fant oss et overnattingssted rett før Tirano og jeg må bare ha sagt at dette er tydeligvis turistland, for prisene stiger dag for dag. Uten at komforten stiger tilsvarende. På dette overnattingsstedet ble jeg nok litt skuffet. i tillegg passerte toget rett på utsiden av vinduet stadig vekk. Merkelig å se dette røde togsettet kjøre midt i gata

Noen ord til ettertanke. Det var definitivt flere på motorsykkel som også syntes denne naturen var verd å besøke. Som sagt vi har kjørt her tidligere på mc, og vet hva som kreves for å håndtere sykkel med oppakning og passasjer. Hva man bør gjøre og i særdeleshet hva man IKKE bør gjøre. Noen forbikjøringer i svinger var slik at vi grøsset og hadde lyst til å dele ut røde kort, eller aller helst en utestengelse for en uke, minst. Så om du er på tur og kommer utfor noen av dem som kjører slik, ikke skjær alle over en kam. Det er utrolig mange som overhodet ikke kjører slik. Men de blir ikke lagt merke til på samme måte. Samtidig, jeg er nødt til å si at det er et utrolig landskap å kjøre mc i. En opplevelse flere burde få oppleve.

Hvordan er så denne naturen; Som botaniske hager, grønne daler og hvite fjell. Blomster, enda flere blomster. sommerfuglbusker gror villt, sommerfugler i mange variasjoner. Karrige fjellpartier, fosser, grønne og grågrønne vann. Tørrlagte elver uten vann. Kaldt på toppene og varmt i dalene. OG må det legges til, mange turister som oss selv.