Monte bianco

Mont Blanc eller Monte Bianco

Fjellet ligger der på grensen til Frankrike, Italia og nesten Sveits, så det er ikke helt lett å finne ut hva som er riktig navn. Men de fleste kjenner det vel under navnet Mont Blanc, som rager 4810 meter over havet. Det er også det høyeste fjellet i alpene. Vi kom i bil fra lille St.Bernardspass, og tok først i retning Courmayeur deretter til enden av dalen og Entre`ves. Da befant vi oss i Italia og navnet var da Monte Bianco.

Det er et stort og greit parkeringshus rett ved heisen(e) Parkeringshuset var lett å finne frem i, og lett å komme seg ut ifra. Kan anbefales istedet for å lete etter plasser i kaoset på utsiden. Jeg la også merke til at mange kom i shorts og seilersko og tenke vel mitt. Selv hadde jeg tatt på meg både bukse og min ullgenser. Og i sekken ekstra skjerf og jakke, litt mat og drikke. Og ikke minst kamera og solbriller. Jeg sier det bare, ikke dra opp dit uten solbriller og varme klær! Det finnes også en heismulighet til, men den krever at du har pass med deg. Jeg kommer tilbake til det.

Fakta

«Hele anlegget, inkludert gondoler, nye i 2015. Heisen opp til toppen går i to etapper: Reisetid Entrèves-Le Pavillon 4 minutter –  Reisetid Le Pavillon-Point Helbronner 6 minutter.»

Prisen pr. person er avhengig om du skal bare ta den først etappe av heisen, eller begge helt opp til utsiktspunktet på toppen. Eller om du faktisk skal ta heis videre over og ned til Chamonix i Frankrike. Det er da man trenger å ha pass med seg. Vi valgte å gå for 2 etapper, helt opp til toppen, men ikke videre. Fant ingen priser for 2018, men tror man kan beregne noe slikt som ca 50 Euro for 2 etapper.

Gondolen roterer hele tiden rundt sin egen akse og gir en fantastisk god utsikt i alle retninger. Akkurat derfor vil jeg legge til en egen anbefaling. Kom litt tidlig og ta deg litt ventetid. Slik at du er blant de første inn i heisen og derfor kan velge deg en plass ytterst ute mot vinduet. Blir det fullt er det lite å se for dem som havner inni midten. på bildet under er kan man såvidt skimte bygget på toppen.

Jeg vil anbefale å ta en liten stopp mellom dem istedet for å haste rett over i neste heis. For det første har jeg tidligere erfart at kroppen kan ha godt av det, men ikke minst fordi det ligger en liten botanisk fjellhage der; Saussurea, som er åpent i perioden juli til september. For en som er SÅ glad i blomster som meg, så var det ikke et valg engang, det var en absolutthet. Hagen tok en liten inngangsbillett, samtidig som billetten også gav tilgang til en god del informasjon om naturen og området.

Det er satt opp flere hvilebenker for dem som heller bare vil sitte i hagen og ta livet med ro, mens vi andre blomstergale farter rundt.

På vei oppover til vårt siste stopp og utsikt mot Monte Bianco. Ser man godt etter er det også et helikopter med sin last på vei oppover og innover i fjellpartiet. Akkurat da var Monte Bianco helt uten tåke, men vi så såvidt at den var på vei opp.

Da vi tilslutt kom over «kanten» og helt opp, var det som å gå ut i en helt annen verden, i forhold til nede i dalen. Nede i dalen var det over 30 plussgrader og her oppe var det såvidt over null. Snø rundt oss, det var rå tåke som kom og gikk og vind. Det var så kaldt der oppe at det som tinte av sola, frøs til is igjen når det falt ned i skyggepartier.

Det var her jeg syntes synd på dem som kom tynnkledd, især små barn. Hurra for oss normenn som er vant til snø og kulde. Jeg hadde pakket meg god inn i starten, og fulgte opp med mer da vi tilslutt kom opp alle trappene helt opp til det øverste utsiktspunktet.

Wow, sier jeg bare. Det var rett og slett både storslagent og mektig.

Bildene sier en del, men så var det foto kontra virkeligheten. Nå i ettertid kan jeg si at jeg gjerne skulle tatt den turen en gang til, og da også muligens prøvd meg helt over til Chamonix, gjerne med retur til Italia igjen. Under ser vi såvidt siste del av heisen opp fra Chamonix..

Men denne første gangen var det mer en nok det jeg fikk se og oppleve. Særlig fordi tåka kom og gikk, og gav nye opplevelser. Noe nytt dukket stadig opp og noe forsvant igjen.

For dem som ikke ønsker å stå der i elementenes vold, så er det fullt mulig å se ganske mye fra innsiden av bygget. Bygget er i flere etasjer og inneholder flere spisesteder. Steder hvor man bare kan sette seg for å se ut. En egen samling med krystaller fra området. Og sikkert enda mer som jeg ikke fikk med meg.

Det var også muligheter for dem som ville prøve å gå på breen. De så ut som noen små maur langt der nede.

Om man forflyttet seg til den andre siden av plattformen var utsikten en helt annen. Og når flyene ser ut til å fly lavere enn fjellene, da føles det litt rart det hele.

Det er laaangt ned til dalen om man tar en kikk over kanten.

 

Vi brukte vel noen timer fra vi forlot dalen til vi bestemte oss for nedtur. Et siste blikk/bilde og så ned i varmen igjen.

På nedturen gikk vi rett fra den ene heisen over i den andre. Det var blitt lengre utpå dagen og det kunne lett merkes på antallet som gjerne ville inn i gondolen på begge steder. Sommerstid vil jeg derfor anbefale å unngå de verste køene mitt på dagen og heller satse på en tidlig start. Har aldri prøvd den vinterstid så det kan jeg ikke uttale meg om.

Er du i nærheten så bør du prøve dette, det var en opplevelse litt utenom det daglige. Selv på en biltur i alpene. Egentig, for å være ærlig, helt supert.