Opp mot Pordoi pass
Deilig frokost i frokostrommet, bare for oss. Fordi det ikke var andre gjester akkurat da. Vi hadde nådd Dolomittene på vår rundtur og skulle få lov til å nyte hele dagen i dette vakre området. Det ble en tidlig start i strålende solskinn. Møtte flere som tydeligvis var ute i samme ærend som oss.
Fra Arabba tok vi opp alle svingene mot Pordoipass, På vei ned i retning av Canazei er det en fantastisk utsikt bort mot Sella/Sellajoch. Vi var bare nødt til å stoppe bilen og fotografere litt. Utrolig hvor forskjellig utsikten var fra denne retningen, mot det vi så da vi kom over Sellapass og ned dagen før. Canazei ligger i Val Sassa, med fjellmassivet Rosengarten på den ene siden og Marmolada på den andre. Vi fortsatte ned dalen. Tok av mot høyre og Viga de Fassa i retning av Karerpass. Videre mot passo Nigra/Nigerpass og fikk nå se vest og nordsiden av fjellmassivet Rosengarten.
Rosengarten
Navnet henspiller på den rosa fargen som fjellene kan få i solnedgangen. Denne fargen skyldes mineralet dolomitt, som fjellkjeden er oppbygd av og har fått sitt navn ifra, Dolomittene. Ifølge et sydtirolsk sagn lå dvergkongen Laurins rike på Rosengarten. Han ble tatt til fange av menneskene og forbannet rosehagen sin. Den skulle være usynlig både dag og natt. Men han glemte skumringen og derfor kan man fremdeles se rosehagen rett før mørkets frembrudd.
Nigerpasset var merket med forbudt for campingvogner el.lign. Det skjønner jeg godt for stigningen på veien var 20% og ikke var den bred heller. Vi måtte også stoppe litt, men det stoppet var for noe helt annet. 2 rådyr som som ville krysse veien for å komme over på forhåpentligvis grønnere og bedre beiter. Turen over var svingete som andre steder, pluss en bakke som gikk rett frem, utfor og utfor. Ikke akkurat stedet jeg ville at bremsene skulle svikte, nei. Og det gjorde de selvsagt heller ikke, det var bare tanken som ble litt skremmende akkurat der og da.
Dersom man ikke tar over Nigerpasset men tar i retning Bolzano, så passerer man rett ved Karersee/Lago de carezza. Vi kunne nok tatt en «Ole Brum, jatakk begge deler». Dog, vi valgte Rosengarten. Den lille innsjøen, fjellsjøen har en fantastisk farge. Photo from Pinterest, not mine. Bildet er ikke mitt, det er hentet fra Pinterest. En eller annen dyktig fotograf må få æren for dette. Som bildet viser er innsjøen verd et besøk.
Vel nede i enda en dal, Tiersen tal og et skilt med et navn jeg kjente igjen Steinegg. Husket det ikke der og da, men i etterkant har jeg funnet det ut via et fotoalbum. Et fantastisk hotell på toppen, med innendørs badeland i kjelleren. MC-hotellet på toppen var fullt og vi ble henvist til dette. Ikke noen dårlig erstatning siden jeg klarer å minnes navnet nesten 20 år senere 😉
Vi bestemte oss for å ta tur/retur Seiser Alm, mens vi likevel var i farta. Istedet for å vente til en annen dag. Det tok litt tid å komme seg opp de vanlige svingene, samtidig som jeg skal love at det var verd det. For en utsikt, for en opplevelse.
Allerede ved parkeringsplassen på toppen av bakken er det en utrolig utsikt begge veier. Man kan liksom ane at det er mye mer å se dersom man kjører videre. Etter å ha fotografert litt, gjorde vi nettopp det, kjørte videre og fikk DEN opplevelsen. Men…..
…..Her tror jeg vi muligens brøt ett eller annet forbudsskilt og kjørte litt vel langt inn en vei, for det var veldig få biler der. Og veldig mange fotturister og syklister.
Jeg vet det ikke er helt «Heidi og bestefar- land». Samtidig, de som har har lest boken kunne nok ha kjent igjen ett og annet av beskrivelsene derfra.
Vi stoppet da vi ikke følte dette var riktig, selv om veien tydeligvis gikk videre. Om du kommer til Seiser Alm, så vil jeg virkelig anbefale en fottur, eller å ta sykkelen fatt innover på disse veiene. Ikke stopp på parkeringplassen og gå glipp av det som finnes litt lenger inne. Er det ett av de steder jeg vil anbefale noen å ta seg god tid og bese seg, så er det her.
Det var en storslagen utsikt til alle kanter.
Ja selv fra den første parkeringplassen kunne man se helt bortenfor de syv blåner, eller er det ikke noe slikt man sier. Uansett, bildet under gir en god ide om utsikten den veien.
Det er tydeligvis et vintersportsted, i tillegg til alt det vakre vi fikk se om sommeren. Med heis opp til toppen.
Nedover igjen alle de samme svingene og vi tar en liten vei over til St.Ulrich/Ortasei/Urtejei. Alle gode ting er 3 tenker de visst i dette distrikter, for alle steder har 3 navn. De 3 språkene er Italiensk, Tysk og Ladinsk. Val Gardena neste, og vi tar videre opp samme vei som i går.
Samtidig, ved krysset velger vi å ta til venstre istedet for høyre som dagen før. Grødner Joch, majestetisk fjell. Det er så ulikt hjemme og så majestetisk at vi ble nesten stående å bare gape på en lite intelligent måte, og glo. Men det er lov. Vi er jo turister tross alt, og har lov til å bli mektig imponert. Det er nesten ikke mulig å la være heller. Det gjelder ikke bare her, men mange steder i Dolomittene.
Når man har passert topppunktet av veien ved Grødner og kommet litt ned i svingene, er det en hel fantastisk utsikt rett mot fjellmassivet i retning av Cortina d`Ampezzo. Her var det vinter OL i 1956, altså før min tid faktisk. Vi hadde 45 utøvere der, og fikk 2 gull. Kjekt med informasjon på internett 😉
Via Ferrata
Det finnes jo mange Via Ferrata nå, det betyr vel jernvei eller noe slikt, fordi de ofte er sikret med klatrestiger og wirere, (vaiere ville nå jeg sagt). Opphavet til navnet ligger altså her i Dolomittene. Mange av dem ble laget under første verdenskrig og brukt av italienerne og deres allierte. Om du vil klatre/gå i noen av dem er det fullt mulig. Dersom man har riktig utstyr og helst en guide vil jeg tro. Fra veien ned til Corvara får man et godt utsyn mot løypa. Og langt der oppe klatret de, så ut som en gjeng med små maur som gikk på en lang rekke 😉 Det så litt fristende ut, og skikkelig slitsomt.
Og vi tenkte, nei, her blir det heller en vanlig fjelltur i så fall.
Corvara og pso campolongo og tilslutt tilbake til Arabba og rommet vårt der. Frem med kart og materiell vi hadde fått på turistkontoret. Valget falt på en tur uten å måtte bruke heis. Som tok noen timer, likevel med mer enn flott nok utsikt. Alt ble lagt klart og vi satset på å starte veldig tidlig.
PS Akkurat det var nok godt tenkt, men om natten ble det et forrykende tordenvær og regnet høljet ned. Ingen tur på oss, uværet hadde laget fosser der det var tørt dagen før, og turen ville bli veldig glatt og vanskelig å gå. DS