Dover

Dagstur til Dover

Nok en dag med sol og fint vær, det ble vår 3. finværsdag 4.november.

Først måtte vi komme oss til Kings Cross togstasjon. Om du vil en tur til Dover, eller muligens helt til Paris om du har lyst, er dette mulighetenes sted. Vi stod først i laaang kø i informasjonen for lokaltog og undergrunnen, for så å bli sendt videre til stasjonen for utenlandstogene. Det er et stykke å gå mellom dem.

Vi kjøpte biletter direkte på stasjonen, men over nettet er sikkert like greit når man vet akkurat hvor man skal. Vi skulle til Dover, for å både se, og gå på de hvite klippene.

Kings Cross St.Pancras

Fra stasjonen var det først ned under jordens overflate, men heldigvis var vi oppe i dagslyset etter en kort stund. Om jeg skulle beskrive naturen vil jeg vel kanskje sammenligne landskapet med Danmark. Flatt med bølgende åser, avbrutt av elver og vann. Helt på slutten av togturen begynte det å bli høyere åser og vi kunne se hvite flekker i åssidene.

Etter litt over 1 time var vi allerede fremme ved Dover Priory. Kom ut av stasjonen, flere taxier stod klare, men vi valgte å gå. Vi visste jo ikke helt hvor vi skulle. I ettertid vil jeg si det var fryktelig dumt av oss. Om du har lyst til å prøve det samme som oss, ta taxi ned til ferjekaiene. Taxisjåførene vet helt sikkert hvor det er lettest å begynne gåturen på klippene.

Og følg merket løype utover mot fyret på Dover.

https://nt.global.ssl.fastly.net/documents/maps/1431730003843-the-white-cliffs-of-dover.pdf

Vi derimot tok den lange veien gjennom byen, gikk den inderlig bratte strappen opp mot borgen. Og fant ut at det var FEIL, og pokker også, ned og på`an igjen. Derfor som sagt, ta taxi 😉

Rett før vi begynte på stien oppover kom vi inn i en liten gate, som lå rett under en av klippene.

Litt videre. Og vi kunne både se og høre hvilket stort knutepunkt Dover faktisk er. Båtene kom og gikk. Biler hit og dit. Ganske mye lyd og bevegelse for å si det slik.

Under finner du en lenke med litt informasjon om gåturen langs klippene

https://www.nationaltrust.org.uk/the-white-cliffs-of-dover/features/walking-on-the-white-cliffs-of-dover

Fra veien helt nede var det bare et valg videre, oppover og oppover.

Veien/trappen tar slutt og så er det over på en sti. Iallefall for oss, men det var garantert flere muligheter. Det går tydeligvis tamdyr i området for man må stadig passere et le/port.

Stiene er veldig like til dem vi har Norge når man går fra hytte til hytte. Og utsikten er utrolig. Vi kunne riktignok ikke se over til Frankrike og Calais, men på en skikkelig klar dag er det mulig.

At det til tider kan blåse her var vi aldri aldri i tvil om. Skal du ta denne turen, husk vindtett tøy. Vi hadde også en ryggesekk, med litt ekstra varmt i tilfelle det var nødvendig, samt drikke og noe å bite i. Og selvsagt et kamera.

Endelig kom vi så langt at vi virkelig kunne se det vi hadde sett så mange ganger på bilder eller TV, «The white cliffs of Dover». For et syn. Det var noe eget med dette spesielle hvite, lag på lag, landskapet.

For omtrent 70 millioner år siden var denne delen av landet under vann. alt det hvite vi ser stammer faktisk fra deler av små havdyr/alger, som senere har blitt til kalken vi ser i dag. Innimellom alt dette hvite ligger det striper med flintknoller med ujevne mellomrom. En av tankene mine da jeg så alt dettte var at her må det ha vært et kjekt sted å bo i den tiden man laget redskaper av flint.

Til slutt måtte jeg desverre si til de andre at nok er nok, nå må vi snu, slik at jeg klarer å komme meg tilbake også. Trøblete knær. Så vi kom ikke ut til fyret desverre. Samtidig, vi fikk gått på flere av stiene og fikk se akkurat det vi kom for, disse spesielle hvite klippene utenfor Dover.

På hjemveien fikk vi bruk for alt det varme tøyet vi hadde i sekken, det skyet over og begynte å blåse litt. Da vi kom litt høyere opp på stien fikk vi en flott utsikt tilbake mot borgen, og en form for oversiktbilde over alle veiene.

Borgen ble bygget på 11-hundretallet. Borgen/Slottet er det største i England. Det ble beskrevet som «nøkkelen til England». Kanskje ikke så rart, det ligger veldig strategisk til i forhold til kanalen og det europeiske fastlandet.

Utsikt borg og havnen, Dover

Likevel, det var noe hjemmekjent over det hele, med bølger, vind og skjeve trær som holder ut i vær og vind, og gir ly til oss vandrere.

Vi tok en runde innom byen på veien tilbake mot togstasjonen og la merke til at selv kirken var belagt med flint, på samme måte som veldig mange av hagemurene. Selv om vi ikke har flint naturlig i Norge, bare knoller som har kommet med is og vann, så har vel de fleste av oss sørlendinger erfart hvor skarpe kanter flinten kan ha. Det fristet lite å komme nær de murene, enkelt sagt.

Heldigvis kom vi tilbake til stasjonen kort tid før toget tok oss tilbake til London/Kings Cross.

Og for de to av oss som hadde sett flere Harry Potterfilmer, så måtte vi jo prøve å finne platform 9 og 3/4 😉 Og vi fant den, med en lang kø med barn fra hele verden, i mange forskjellige klær, ettersom hvilket «hus» de ønsket å tilhøre, og det klikket mye i kameraer. Så jeg var heldig som klarte å få et et foto uten…………barn