Starten på en biltur i retning av Frankrike. Med start 25.juni 2019.
Vi tok som vanlig ferje fra Kristiansand til Hirtshals. Kjørte derfra til Handewitt ved Flensburg den første dagen. Veldig grei overnatting, Ibis Budget. Det var ingen resepsjon der, bare å bestille via en skjerm. Vi betalte og fikk nummer til rommet og en kode til dørene. Senere på kvelden og ved frokosten var det ansatte tilstede. Veldig lettvint syntes jeg, vi skulle jo bare ha et sted å overnatte.
26.6. Ferden fortsatte videre, Hamburg og så i retning av Aachen. Over grensen til Belgia, Liege og i retning av Charleroi. Overnatting i veldig landlige omgivelser i Namur. Lang kjøredag.
Kveldens spasertur gikk mellom svaiende kornåkre og beitende hester. Og siden vi var de eneste betalende gjestene denne natten ble vi litt spesialbehandlet, og vertskapet vinket til oss da vi kjørte videre neste morgen.
27.6. Dagen startet i retning av Mons. Over grensen til Frankrike i retning av Amiens. Det ble mange kjente historiske navn denne formiddagen; som Waterloo og Somme. Lenger og lenger ut mot kysten i retning av Fecamp. Så noen km sydover, til vi var fremme ved dagens lille høydepunkt. Den lille byen Etretat, og «Elefantklippen». Dette er et sted med mye turister, og det er en egen parkeringsplass litt på utsiden av Etretat. Grei gåtur nedover mot byen og stranda. Det hele minnet noen ganger om Dover. Både med klippene, og hus og gjerder med flintstein.
Høyhus var vel ikke helt det samme som i større byer. Veldig gammelt og flott var det.
Endelig fremme ved stranden, som bestod av småstein. Veldig lik på den i Nice. Men VIKTIG, skilt ved stranden gav klar beskjed om at det var forbudt å ta noen av steina med seg derfra. Auda, jeg måtte slippe mine to tilbake til alle de andre 😉
Stranda var i en bukt med klippen kalt Elefanten på den ene siden og nesten like klipper mot nord. På begge sider var det vandrestier i det grønne, bølgende landskapet. Og selvsagt, noen steder veldig bratt for å komme opp til dette landskapet.
Det blåste godt og var litt høye bølger, så vi stod over sjøbadet, noe veldig mange gjorde. Det var nok flere som heller tok solbad den dagen. Vi unnet oss derimot en sen lunsj med litt vin til… for kartleseren.
Turen gikk videre mot Caen, og da måtte vi krysse Seinen ved Honfleur. Bare å betale enda litt bompenger, i tillegg til bompenger for veiene vi kjørte på. Da vi så ned fra brua, fikk vi for første gang en aning av hvor stor forskjellen er mellom flo og fjære her på vestkysten av Frankrike.
Hurtigste vei Honfleur – Caen. Vi tok av bomvei, og kom oss igjen ut til havet, Granville. Her hadde vi bestillt hotell på forhånd via app/Hotels.com. Kveldsturen i dag var en helt annen, saltvann og båtliv, Og veldig bratt og langt ned til båtene. Uvant syn for oss med bare noen cm forskjell på flo og fjære.
Neste dag var det duket for attraksjonen; Le Mont St.Michel. Se neste innlegg.