Fra Tromøya til Trondheim, via Jotunheimveien, Helvete, Gålå, Venabygdsfjellet, Rondane, over Grimsdalsveien og Dovre
Del 1 av turen
Fremdeles herjer Koronapandemien og vi må ta hensyn til de regler som gjelder for reising i eget land. Turen ble planlagt i vårmånedene med håp om at den kunne la seg gjennomføre i forhold til gjeldende regler. Og det kunne den. Noe vi var utrolig glade for, vi 4 som skulle dra i en bil. For denne delen av landet hadde ingen av oss noengang sett.
Vi startet fredag ettermiddag etter at alle hadde hadde siste dag på jobb før ferie. Og turen gikk til Odin camping, ved Tyrifjorden. I ekstremt varmt vær. Var glad vi hadde GPS, for det var ikke akkurat den letteste campingplassen å finne, Men likevel vel verd arbeidet. Vi hadde bestilt på forhånd, så det var bare å gå i resepsjonen og skrive oss inn og få hyttenøkkel. Noe kronglete ble det jo, men det får coronaregler ta all skylden for.
Hytta hadde ikke aircondition, selvsagt egentlig, og det ble en heller varm natt. Vi kunne heller ikke lufte så mye, myggen fikk skylden for det.
Men var det fint der, og hytta OK, jepp!
Nydelig plass nede ved vannet, og toget som tutet jevnlig på den andre siden, ja det var en del av sjarmen det også. Er nokså sikker på at dette også er sted med mye gammel historie, navn på steder og skilt tilsa iallefall det.
Dag 2
Transport-etappen over, og vi setter kursen mot nord, selv om vi har tenkt oss noen svinger både hit og dit på veien nordover. Ny dag og fremdeles like varmt som i går, og damstille.
Tyrifjorden legges bak oss, vi kjører E16 mot Fagernes, forbi Beitostølen og fortsetter mot Bygdin.
Der hadde jeg nemlig funnet en liten bomvei/grusvei som jeg ikke har kjørt over før, og slikt frister selvsagt. Veien heter Jotunheimvegen. Man betaler med kort, og vipps går bommen opp. Og gir oss muligheten til å utforske et helt nytt og ukjent terreng.
Her kan du lese litt mere om veien: https://jotunheimvegen.no/
Den første biten av veien synes veldig godt på bildet over, og en en typisk vei for MC-folket og sykkelturister vil jeg mene. For å være ærlig var den veldig fin for oss bilturister også. Veien går langs vannet et godt stykke før man kjører opp og over den høyeste delen av veien. Mange fine steder å ta en pause og bare nyte utsikten.
Vi tok en slik pause, rett og slett fordi det var så fint der. På bildet over ser man tilbake til rasteplassen i starten av Valdresflye.
Veidekke er fast grus og greit å kjøre på, selv om det støvet godt etter en både tørr og veldig varm periode i syd-Norge. Veien går over høyfjellsaktig natur før det bærer nedover og nedover, i retning av Skåbu.
Vannet ligger bak oss og vi er nå på vei over høyeste punktet før vi begynner nedstigningen.
Jotunheimveien kan virkelig anbefales.
GPSen finner en fin liten vei og vi følger den ned mot 255 og Espedalen, og rett til Helvete.
Ja det heter faktisk det der 😉 Inngangspris for tur/retur Helvete var 90 Kr i 2021. Billett og souvenirer, mat mm kan kjøpes på informasjonssenter. Gode parkeringsmuligheter.
Hvordan ble dette stedet til: «Jettegrytene ble dannet på slutten av siste istid ved at vann og stein fra issmeltingen roterte i fjellet og lagde store jettegryter, flere over 40 meter dype og 20-30 meter brede.»
Her kan du finne mer informasjon om stedet og området rundt: https://www.elgland.no/helvete-naturpark/
Litt over 1 km å gå, mye rett ned, og rett opp. Det er veldig godt sikret med rekkverk og trapper. Jeg vil anbefale å bruke gode tursko/joggesko. Og selv om det var varmt når man gikk i solen, så merket vi godt at det var en annen temperatur helt nede, dit solen sjelden kom.
Menneskene blir så utrolig små i forhold til den spesielle naturen. Litt sånn wow-faktor over synet.
OK, man er nede i Helvete, og så kommer DET smilet på et bilde, tja hva skal man tro da? Det må jo være lov til å ha det litt gøy med et heller mislykket bilde 😉
Helt nede i bunnen er det lagt godt til rette for besøkende enkelte vanskelige tilgjengelige steder. Men man føler seg litt liten nedi der, det må jeg medgi. Litt spennende det også.
Etter litt rundt omkring ned på bunnen bærer det veldig fort oppover, i flere etapper. Selv hadde jeg sikret meg med drikkeflasker i begge baklommer, det var godt over 25 grader og begge ble tomme i løpet av turen.
Det går virkelig rett opp, og ned, enkelte steder.
Mye trapper, og da kan det være greit med en liten pause, med en sti som bare stiger litt. Bare nyte alt det grønne etter å ha vandret nesten inni fjellet en stund. Før det kommer en ny runde med trapper rett opp.
Det er godt merket med informasjon både på senteret og i løypa.
Jeg gav meg selv en liten premie jeg, det gjør jo ikke noe med litt humor i hverdagen.
Som evaluering av turen og severdigheten vil jeg si at det var veldig spesielt. Veldig glad vi tok den omveien for å få oppleve noe slikt.
Dog, det må jeg si, jeg tror ikke jeg hadde prøvd meg på turen på en regneværsdag, for det var veldig glatt fjell til tider.
Vi fikk god veihjelp videre av de som stod for billetter, mat og suvenirer, og fant derfor greit grusveien opp mot Gålå. Dette er også en bomvei, det gikk fint å Vippse bompengene. Fin tur over her også, men Jotunheimveien gav en større opplevelse enn denne, synes vi.
Så ta en tur til Helvete du også, og neste gang noen brøler til deg om hvor du skal dra, ja så kan du bare rolig si, der har jeg vært, og det gikk veldig greit.