Fra Tromøya til Trondheim, via Jotunheimveien, Helvete, Gålå, Venabygdsfjellet, Rondane, over Grimsdalsveien og Dovre
Del 2 av turen
Temperaturen viser nå 28 veldig varme grader, det merkes inni bilen. Vi kjører bomvei over fjellet i Sør-Fron over mot Harpefoss. Videre 256 mot Ringebu og ved Frya tar vi riksvei 27 over Venabygdsfjellet. Denne høyfjellsletta bærer virkelig sitt navn med rette, det var utrolig vakkert.
Fra denne rasteplassen var det nesten så en kunne se 360 grader rundt med bare fjell og grønne åser fulle av reinmose. Et utrolig flott syn. Det må jo være like fantastisk når dette går over i høstfarger. Tror jeg må legge en slik tur inn i fremtidsplanene mine.
Det stod flere campingbiler inne på en grusvei inn til høyre for hovedveien, og vi tok turen innom der også vi. Ohoi sann, hadde vi vært i båt hadde vi sagt det var godt med sjø i dag, hvilken vil si at det var en skikkelig humpete grusvei 😉
Veien fortsetter mot Atnabru og derfra tok vi inn på Skogli Camping. Vi hadde forhåndsbestilt hytte. Veldig fin hytte for den prisen og en rolig plass ved elva. Det var ikke store campingplassen, men virkelig en koselig plass.
Dag 3
Fremdeles godt og varmt, men det var ventet uvær og torden, så vi begynte å kjøre tidlig for å se om vi kunne klare å kjøre fra det, at det stoppet før fjellene i Rondane.
««Vinternatt i Rondane», også kalt «Vinternatt i fjellene», er et bilde av den norske kunstneren Harald Sohlberg (1869–1935). Bildet finnes i flere versjoner, det mest kjente er et oljemaleri fra 1914 som befinner seg i Nasjonalgalleriet i Oslo.»
Samme bildet i virkeligheten tatt fra rasteplassen som hadde fått navn etter den kjente maleren, Sohlbergplassen. Fremdeles kjører vi på Venabygdsveien 27, i nærheten av Atnasjøen.
Bilde fra en annen rasteplass. Dette må vel kunne kalles en ekte storgård vil jeg si.
Det var mange fine rasteplasser på denne strekningen, som har asfaltdekke. På strekket fra Atnabru til avkjørsel Grimsdalsveien var det stedvis veldig lite bebyggelse. Det gjorde at det var veldig spesielt å kjøre der, det føltes nesten som dette også skulle vært en bomvei.
Isteden for å kjøre helt frem til Folldalen tok vi av og kjørte nok en bomvei, inn til Grimsdalen.
Grimsdalsveien er en bomvei, den har mye grusdekke og har en utrolig spesiell natur å by på. Av de 3 bomveiene vi har kjørt på til nå, var denne desidert den vi kunne tenkt oss å kjøre en gang til.
Det er høyfjell, det er høyfjellsdaler, store sandvoller, gamle og nye sætrer, slake lange åser opp til toppene. Vanligvis møter man ofte sauer, men her går det jammen meg kuer også. Veldig fascinerende og uvant terreng for en sørlending. Et utrolig flott vandre-terreng, så det er vel ikke så rart om DNT har egen fjellhytte her oppe. Vi ble iallefall sittende og se til begge sider, med stadige utbrudd om hvor vakkert eller spesielt det var.
For mere info om veien og området rundt: https://grimsdalsvegen.no/
Brått får vi se en støvsky, kjører til nærmeste plass vi kan parkere bilen og hiver oss ut med kamera. På den tiden har allerede reinsdyrflokken løpt ganske langt innover heiene, men de kan skimtes langt der borte.
Etter hvert kom det flere biler til og også kjentfolk, det var visst ikke helt vanlig å få se slikt og de spurte veldig om hvor vi så dem først og i hvilken retning de kom fra og løp til. Vi hadde nok vært veldig heldig skjønte vi.
Det er faktisk slik at selv GPSen Solvei glipper innimellom og ikke er helt sikker på hvor vi befinner oss. Nå gjør ikke det så mye da, for det er ikke så mange veier å velge i mellom 😉
Fra der vi stod i sol og veldig disig vær, kunne vi godt se tordenværet vi hadde klart å kjøre i fra. Det hadde visst vært et skikkelig uvær i skillet mellom heten vi hadde hatt, og det kaldere været som nå tok over.
Vi kom ut ved Dovre og fortsatte nordover mot Trondheim, det var da drittværet tok oss igjen. Veldig greit, all grus og sand ble vasket av bilen, for det var ikke vanskelig å se at vi hadde kjørt en del grusveier de siste dagene. Da vi nærmet oss Melhus var det strålende sol igjen.
Litt (mye) veiarbeid, så det ble litt rundtomkringkjøring før vi fant overnattingsplassen vår, Med en utrolig flott utsikt. Overnattingen var i bytte for å være kattevakt, og en båttur på Sørlandet for eierne. Velkomstkomiteen var klar da vi kom 😉
På kvelden var det rusletur med lillesøsterguide i Trondheim. Siden mange av oss har vært der før, ble det Solsiden og Bakklandet denne gangen. Og mens jeg satt og hvilte mine føtter og bein, tok de andre turen opp til Nidarosdomen. Og premien, en skikkelig god middag med vin, på Kalas-Canasta, tror jeg det het.
Bakklandet. Denne gamle bydelen med smale veier, utendørskafeer og uteliv, som sikkert hadde vært utrolig med folksomt om ikke det hadde vært for alle restriksjonene. Og en tur over gamle bybro for å ta bilde hører jo med i listen over hva man bør se og gjøre.
På hvemvei møtte vi jammen meg en gammel kjenning fra en arbeidsplass 3 av oss har vært ansatt til forskjellige tider, nemlig Pusnes. En god gammel Pusnesvinsj, fra den gang: Pusnes Mekaniske verksted. Nå finnes ikke navnet Pusnes lenger i det hele tatt. Det har blitt til et utenlandsklingende navn, uten å nevne det nye navnet.
Neste dag skal vi krysse Trondheimsfjorden og begi oss inn i et nytt eventyr, en del av Norge ingen av oss hadde sett før. Det blir del 3 av turen, og veldig spennende for oss 4.